Min mor fikk vinnerloddet til slutt – snart 97 år gammel. Foto: Per Helge PedersenEndelig etter mange års kamp fikk min mor innvilget søknad om omsorgsbolig i Kristiansund. Hun er snart 97 år gammel. Hun fikk godkjent søknaden tidligere i år, men det ble opplyst at ventetiden for å få omsorgsbolig var to år. Da er det ikke lenge til før at hun fikk brev med gratulasjoner fra Kongen. Jeg fryktet lenge for at hun først ville få et slikt tilbud før hun var 150 år. Og da er i alle fall vår nåværende konge død. Det er sikkert også min mor og hennes sønn.
Hun har bodd i leiligheten i huset vårt på Nordlandet. Huset ble bygd for mer enn 70 år siden. Den er ikke tilrettelagt for en gammel skrøpelig dame.
Ja til Bergan
Men så kom det endelige vedtaket etter mange henvendelser til de ansvarlige i kommunen både skriftlig og muntlig. Takk og pris for det. Fredag 13.september inspiserte hun sin nye bolig på Bergan omsorgsboliger på Nordlandet i Kristiansund. En fantastisk plass. Både hun og de nærmeste pårørende følte en stor glede. Men hvorfor tok det så lang tid for å få denne tildelingen? Og når det gjelder Bergan – min mor er faktisk en gammel klippfiskkjærring som har jobbet på bergan. Og leiligheten som hun fikk hadde stått tom i mange måneder.
Hvorfor skal det være slik?
I sin tid var Kristiansund kommune kjent for å være et sted hvor man tok vare på gamle og syke mennesker. Men så skjedde det noe som jeg fortsatt er forundret over. Nye ideer kom både til politikere og byråkrater. Nå hadde noen funnet opp noe som heter velferdsteknologi og hjemmebasert omsorg. Da skulle de gamle sykehjemmene og de øvrige gammeldagse tilbudene fases ut og legges ned. Dette var håpløst og for dyrt må vite.
Nå skulle de gamle bo hjemme og så skulle en moderne utbygd hjemmehjelpstjeneste sørge for at de gamle, syke menneskene fikk et godt liv. Ble det slik? Jeg er sannelig ikke sikker. Jeg vet bare at gamle mennesker er blitt mer ensomme. Mange har også fått mer angst. Mer fellesskap kunne ha løst det problemet.
Mange fantastiske pleiere
Jeg takker alle dem som har jobbet livet av seg for å få dette til å fungere. Det er mange gode mennesker i hjemmetjenesten. Men jeg har snakket med mange frustrerte medarbeidere i helse og omsorg opp gjennom årene som føler at de ikke får nødvendig støtte fra sine ledere i kommunen. Og politikerne har kjørt byråkratene foran seg. Her må det ryddes opp!
Mange kjemper en håpløs kamp
I de siste årene har jeg skrevet en rekke artikler om den elendige eldreomsorgen i Norge og om alle de håpløse historiene vi ser. Hvilken takk får dem som har bygget dette landet? Jeg har fått utrolig mange tilbakemeldinger fra eldre mennesker og pårørende som kjemper mot en håpløs vegg av arroganse. Hvorfor skal det være slik?
Selvsagt er både min mor, jeg og alle rundt meg glad for at min mor endelig fikk en omsorgsbolig. Vi har ikke sneket i køen. Men hvorfor skal det være så vanskelig å vinne et lodd når det gjelder sykehjemsplass eller omsorgsbolig?
Jeg håper at alle de politikerne som nå er kommet inn i kommunestyrer og fylkesting tar til seg dette.
De eldre og syke menneskene fortjener best mulig omsorg i sin siste del av livet. De har skapt vårt velferdssamfunn – og de skal ha takk for det!
