Arbeid i tradisjonelt sommerfrie uker. Det kan bli prisen stortingspolitikerne må betale for at den særskilte koronaloven bare forlenges med én måned.

Regjeringen foreslo fredag å forlenge den særskilte kriseloven fram til 27. mai. Forslaget vil etter alt å dømme få tilslutning i Stortinget.

– Vi har sagt at med den situasjonen vi har nå, må Stortinget ha en eller annen form for bemanning i sommer, hvis vi ikke har større fullmakter, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.

Årsaken er at det kan dukke opp saker i løpet av sommeren som må hurtigbehandles.

– Det betyr at tradisjonell sommerfri som Stortinget har hatt, hvor man har kunnet planlegge for at det ikke er møter i Stortinget på en åtteukersbasis, det kan man ikke regne med denne sommeren, sier hun.

Mer normalt arbeid

Statsministeren understreker at hun oppfatter signalene fra Stortinget slik at forsamlingen planlegger for å holde «sommeråpent».

– Så lenge Stortinget kan fungere, er ikke dette så farlig for oss. Dette var noe vi fremmet også fordi vi var i en situasjon hvor det så ut til at Stortinget ikke ville møtes så mye, sier hun om kriseloven.

I påskeuken varslet Stortinget at arbeidet ville gå mer som normalt etter påske. Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H) sier at Stortinget er beredt til å være i parlamentarisk beredskap for å fatte de vedtak som er nødvendige gjennom hele sommeren.

– Hvordan dette skal organiseres, om det vil bli faste møteuker eller beredskap til enhver tid, vil presidentskapet i samråd med de parlamentariske lederne avklare i god tid før sommeren, sier stortingspresidenten til NTB.

Ordinær behandling

Årsaken til at Stortinget kan måtte belage seg på mer sommerarbeid enn normalt, er at regjeringen kan se et behov for å forlenge noen særskilte lovene utover koronalovens varighet. Da må det ordinær lovbehandling til.

– Nå når Stortinget har sagt at de vil gå over til mer ordinært arbeid, vil det for oss kunne være naturlig å se på hvilke av disse hjemlene trenger vi lengre og komme med lovbehandling av de sakene, sier Solberg.

– På noen punkter har vi brukt denne loven på forskrifter som vi også kommer med lovproposisjoner på. Men det tar litt lengre tid, konstaterer hun.

I tiden framover skal regjeringen finne et alternativt rettsgrunnlag for forskriftene som skal vare lenger enn til 27. mai, blant annet ved å fremme proposisjoner til Stortinget.

Godkjennes trolig

Et samlet Storting stilte seg bak koronaloven da den ble vedtatt i slutten av mars, men før påske gjorde Senterpartiet det klart at partiet ikke ønsker en forlengelse. Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og SV har derimot alle åpnet for en kort forlengelse.

Kriseloven gir regjeringen vide fullmakter til å kjøre gjennom forskrifter den mener er nødvendig for å håndtere krisen.

Stortinget strammet imidlertid inn regjeringens opprinnelige forslag betydelig. I tillegg til kort varighet kan én tredel av stortingsrepresentantene stanse en forskrift innen ett døgn etter at den er fremsatt.

Så langt er flere titall midlertidige forskrifter innført med hjemmel i loven, mens noen få er stanset av de folkevalgte.

(©NTB)