Helsetilstand og sosialt nettverk vil kunne komme til å spille en større rolle i vurderingen av enslige kvinner enn par som søker assistert befruktning.
Fra onsdag denne uken trer en rekke endringer i bioteknologiloven i kraft. Blant annet blir det tillatt med assistert befruktning for enslige kvinner – en beslutning som har vært svært etterlengtet for mange, men som også har vært omdiskutert.
Det er bare fem uker siden vedtaket – som ble omtalt som «historisk» – ble fattet i Stortinget.
Flertallet på Stortinget la en stram tidsplan og satte datoen for innføring til 1. juli. Derfor sendte Helse- og omsorgsdepartementet nylig ut et skriv til helsevesenet for å orientere om endringene og gjøre rede for vurderingene som skal ligge til grunn.
Barnets behov
I utgangspunktet skal enslige kvinner og par som søker assistert befruktning, likebehandles. En enslig kvinne skal vurderes, prioriteres og behandles på samme måte som par som får hjelp til å få barn.
Samtidig kan det være behov for å legge større vekt på kvinnens helse og sosiale nettverk enn der søker er et par, ifølge orienteringen fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Det er fordi man skal se hen til barnets behov og om kvinnen vil kunne ivareta det på en god måte som enslig forelder. Et sosialt nettverk kan gi mulighet for støtte og avlastning, og det kan også ha betydning for økt trygghet for barnet – særlig hvis moren blir syk eller dør.
– Den konkrete vurderingen av egnethet hos enslige som søker assistert befruktning, kan med andre ord være noe annerledes enn for par, skriver departementet.
Mer sårbar
Fremskrittspartiets Åshild Bruun-Gundersen, som regnes som en av arkitektene bak lovendringene, mener vektleggingen er fornuftig. Stortinget har vedtatt at det skal stilles høye krav til dem som ønsker hjelp til å få egne barn, påpeker hun.
– Man kommer ikke bort fra at barn som vokser opp i familier med kun én forsørger, er mer sårbar dersom forsørgeren blir syk, trenger avlastning, eller i verste fall dør, sier hun til NTB.
– Det stilles høye krav til kvinner og par som ønsker hjelp gjennom assistert befruktning, men for dem som tilfredsstiller kravet om gode omsorgsevner, så vil disse endringene bety at man endelig får hjelp til å oppfylle drømmen om å stifte familie, sier hun.
Gift, men alene?
Loven setter flere avgrensninger. Bare kvinner som bor alene, kan regnes som enslige. Det betyr at en kvinne som bor sammen med andre voksenpersoner, ikke vil være aktuell for assistert befruktning.
Det kan hevdes at kravet er for strengt og kan utestenge enslige som kunne vært en god forelder, skriver departementet, men det vil være vanskelig i praksis fordi det ikke vil være anledning til å foreta en psykososial vurdering av andre voksne i husstanden.
Likeledes vil en kvinne som bor alene, men som fortsatt er gift, heller ikke få hjelp som enslig. I en slik situasjon vil også ektefellens omsorgsevne bli vurdert, uavhengig om paret bor sammen eller ikke.
Hvis en kvinne derimot er i et kjæresteforhold med en hun ikke bor sammen med, vil hun bli regnet som enslig dersom hun får behandling med donorsæd.
Omfattende endringer
Det var første gang på 16 år at bioteknologiloven ble endret, til tross for en voldsom teknisk utvikling på området.
Den nye loven tar opp assistert befruktning, fosterdiagnostikk, forskning, genterapi, genetiske undersøkelser og preimplantasjonsdiagnostikk.
Stortinget delte opp virkningen av loven til å gjelde fra to tidspunkt. Det som ikke koster staten særlig mye og som ikke krever omfattende tilrettelegging, skal tillates fra 1. juli. Eggdonasjon skal på plass fra 1. januar neste år.
– Ambisiøst
Selv om tidlig ultralyd til alle og innføring av blodprøven NIPT i prinsippet er tillatt fra denne uken, vil tilbudet ikke komme på plass før senere.
Åshild Bruun-Gundersen erkjenner at det er et ambisiøst mål å få på plass eggdonasjon fra årsskiftet.
– Jeg forventer at Bent Høie er profesjonell nok til å gjennomføre endringene i bioteknologien i tråd med Stortingets fremdriftsplan, selv om Høyre selv stemte mot disse moderniseringene, sier hun.
(©NTB)
