Den globale oppvarmingen vil fortsette de neste fem årene, spesielt i Arktis, og risikoen øker for at 1,5-gradersmålet ryker innen 2025, ifølge ny FN-rapport.

Det er 20 prosent sannsynlighet for at den globale gjennomsnittstemperaturen i ett av de neste fem årene vil være 1,5 grader over førindustriell tid, ifølge prognoser fra FN-organisasjonen Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

Det regnes som svært sannsynlig at gjennomsnittstemperaturene i løpet av perioden vil ligge på mellom 0,91 og 1,59 grader over snittet i perioden 1850–1900. WMO fastslår at den siste femårsperioden har vært den varmeste perioden som er registrert.

Bare i 2020 er det sannsynlig at Sør-Amerika, sørlige Afrika og Australia vil være tørrere enn tidligere. Rapporten anslår at Arktis vil bli oppvarmet dobbelt så mye som det globale gjennomsnittet.

Tidligere studier har anslått at det er 10 prosent sannsynlighet for at 1,5 grader blir brutt på kort sikt, mens det nå er satt til 20 prosent, påpeker BBC.

– Enorm utfordring

– Denne studien viser – på et høyt vitenskapelig nivå – den enorme utfordringen det er å oppnå målene satt i Parisavtalen, sier WMO-sjef Petteri Taalas.

Utslippsendringene som koronakrisen har ført med seg, er ikke tatt med i prognosegrunnlaget.

– Som følge av det lange livsløpet karbondioksid i atmosfæren har, er ikke nedgangen i utslipp i år ventet å føre til en reduksjon av CO2-konsentrasjon i atmosfæren, det som driver globale temperaturøkninger, sier Taalas.

Formålet med Parisavtalen, som ble signert i 2015, er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

Arktis rammes hardest

Planetens gjennomsnittstemperatur er allerede over 1 grad varmere enn førindustrielt nivå, ifølge WMO.

I løpet av den neste femårsperioden er det 70 prosent sannsynlig at minst én måned vil ha gjennomsnittstemperaturer som overstiger 1,5 grader. Det er imidlertid bare 3 prosent risiko for at hele perioden vil være 1,5 grader varmere enn førindustrielt nivå.

Den nordatlantiske regionen kan oppleve sterkere vestavind, noe som kan føre til flere stormer i Vest-Europa i de kommende fem årene. Høyereliggende regioner og Sahel i Afrika ventes å bli våtere enn det har vært i nyere tid.

Det er sannsynlig at store områder på den nordlige halvkule vil bli over 0,8 grader varmere enn perioden 1981–2010.

Tropiske strøk vil oppleve minst temperaturendring, mens Arktis blir rammet hardes av endringene.

Juni-rekorder

Årets juni var globalt sett over en halv grad varmere enn juni-snittet for perioden 1981 til 2010, ifølge klimaovervåkingstjenesten C3S, som er en del av EUs Copernicus-prosjekt. Gjennomsnittstemperaturen var den samme som i fjorårets juni måned, som var rekordvarm.

Samtidig ble det satt ny varmerekord øst i det arktiske Sibir. I russiske Verkhojansk ble det målt hele 38 grader, noe som er rekord nord for polarsirkelen.

– Gjennomsnittstemperaturen i hele arktiske Sibir sammenlagt var over 5 grader høyere enn normalt og over én grad høyere enn i 2018 og 2019, som begge hadde de to forrige juni-rekordene, het det i en uttalelse fra C3S tidligere i uka.

(©NTB)