Mange barnehager får ikke dekket utgiftene de har for å følge smitteverntiltakene, viser en undersøkelse blant styrerne.

– Vi vet at allerede før koronakrisen var økonomien i mange barnehager dårlig. Da er det svært urovekkende at halvparten av styrerne svarer at de har dårligere økonomi nå, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.

Han ber kunnskapsminister Guri Melby (V) sørge for at det kommer tilstrekkelig penger til videre drift og at koronautgiftene dekkes fullt ut.

Renhold og ekstra bemanning

Ekstra renhold og økt bemanning gjør at det koster mer å drive barnehagene under pandemien. Forbundet har fått Respons Analyse til å spørre barnehagestyrerne om hvorvidt de får dekket dette.

Av de 821 styrerne som svarte, sier 43 prosent at de i nokså liten grad, i liten grad eller ikke i det hele tatt får dekket merutgiftene i tiden fra barnehagene ble gjenåpnet i slutten av april og fram til august. De har heller ikke fått løfter om å få utgiftene dekket. En nesten like stor andel sier de får dekket utgiftene i noen grad eller i stor grad.

På spørsmål om barnehagene er lovet penger for å dekke ekstra kostnader framover, svarer 65 prosent av styrerne at de i nokså liten, liten eller ingen grad har fått det.

Flertallet av barnehagestyrerne mener økonomien er dårligere nå enn før koronautbruddet. 42 prosent svarer at den økonomiske situasjonen er omtrent den samme. Flere styrere i private barnehager enn i kommunale sier dette.

Blant styrerne som sier at den økonomiske situasjonen er dårligere nå enn før, svarer 44 prosent at dette går ut over tilbudet til barna.

Vil ikke gripe inn

– I utgangspunktet mener vi at kommunen er nærmest til å vite hvor skoen trykker og til å vurdere hvor tilleggsbevilgningene skal settes inn. Det er ikke aktuelt for oss å gripe inn i de lokale budsjettprosessene. Jeg vil likevel oppfordre kommunene om å sørge for at barnehagene får dekket utgifter til smittevern, sier kunnskapsminister Melby i kommentar til NTB.

Hun viser til at kommunene fikk nær 20 milliarder kroner i ekstrabevilgninger i våres, samtidig som de sparer på lavere lønns- og prisvekst.

– I tillegg la regjeringen fram en ny tiltakspakke 21. september med forslag om ytterligere 2,5 milliarder kroner til kommunesektoren. Barnehagene ble også direkte kompensert for tap av foreldrebetaling, tilføyer hun.

Men for å få oversikt har regjeringen og KS satt ned en arbeidsgruppe for å se på hva koronakrisen betyr for kommuneøkonomien.

– Dersom det viser seg at kompensasjonen som allerede er gitt til kommunesektoren, er for liten, vil regjeringen følge opp med forslag til økte bevilgninger, tilføyer Melby.

Ustabil bemanning

Undersøkelsen blant barnehagestyrerne tyder også på at sykefraværet blant de ansatte har økt etter sommeren. Det kan henge sammen med at terskelen er lavere for å holde seg hjemme ved luftveissymptomer.

Mange styrere er bekymret for at det er vanskelig å skaffe vikarer og at det blir mye utskiftning og uro for barna.

– Bemanningssituasjonen er i utgangspunktet veldig skjør. Dette gjør det ikke lettere, konstaterer Handal.

(©NTB)