Stortinget debatterte regjeringens vindkraftmelding tirsdag 1.12. Energikomiteens innstilling lanserte flere titalls forslag, de aller fleste mindretallsforslag uten mulighet for å bli vedtatt.

En av de mest profilerte vindkraftmotstanderne i Norge, forfatteren Hogne Hongset, fulgte debatten. Han har bl.a. skrevet den svært kritiske spenningsromanen «Vindbaroner», med handling fra vindkraftsaken, og han har lenge vært en svært aktiv skribent imot vindkraft på land. KSU•NO spurte Hongset om hans generelle vurdering av debatten og fikk følgende klare svar:

– Sett i lys av det engasjementet som har utviklet seg rundt vindkraftsaken rundt om i landet, var debatten en stor skuffelse. Det er nesten utrolig at stortingsrepresentantene i en flere timer lang debatt bruker mesteparten av tiden til å angripe hverandres tidligere standpunkter, der hovedfokus var på hvem som skiftet mening når i saken, ut fra hva den eller de måtte ha ment for ett, tre ellet ti år siden. Jeg håper det ikke var mange som så på debatten, dette var dårlig reklame for våre fremste folkevalgte!

– Det var en kraftfull og nådeløs konklusjon. Men man burde vel på forhånd regne med at det ble bred debatt og fremført nye synspunkter på vindkraft da det har skjedd en til dels voldsom endring i opinionen rundt vindkraftsakene?

– Det har det, og det er bra. Og det er selvsagt bra at partiene, og det gjelder alle partiene, i realiteten har snudd i saken, i varierende grad riktig nok. Men problemet er at partiene nå ser ut til «å snu kappen etter vinden», det vil si etter folkemeningen, og ikke ut fra fakta i selve saken.

– Hva mener du med det?

– Hovedproblemstillingen i vindkraftsaken ble ikke nevnt i debatten,- ikke med ett eneste ord fra noen av partiene! Det er skandaløst.

– Hva er hovedproblemstillingen, etter din mening?

– Et veldig enkelt spørsmål: Trenger vi mer vindkraft på land? Før ethvert annet spørsmål om vindkraft blir diskutert, burde selvsagt dette spørsmålet være avklart. For hvis vi ikke trenger mer vindkraft på land, burde både stortingsrepresentanter og andre bruke tiden sin på noe mer fornuftig enn å skreddersy nye regler som skal gjøre det lettere å få igjennom nye konsesjoner. For ikke å si konstruere økonomiske gulerøtter som skal få kommunepolitikere med stramme budsjetter til å lukke øynene for videre naturrasering. Nei, dette var en sørgelig debatt!

– Men Norge skal elektrifiseres, det er alle partiene enige om? Da trengs det vel mer fornybar energi?

– Ja, det gjør det. Men det betyr ikke at det trengs med vindkraft på land! Det er her den kapitale feilen gjøres. Energibransjen har fått lov til å etablere en fortelling som har som konklusjon at vi trenger mer vindkraft, uten noen som helst utredning som dokumenterer at det er tilfelle. 

– Statnett har utredet at vi trenger 40 TWh for å gjennomføre «omfattende elektrifisering» av landet, og 40 TWh til, da som hydrogen, hvis vi skal «helelektrifisere» landet, inkludert skipsfart og sokkel.

– Akkurat. Det er utredet hva vi trenger, men ingen, og jeg understeker ingen, har utredet de ulike mulighetene vi har til å skaffe fram denne energien. Det hoppes rett på at løsningen er mer vindkraft. Uten å se på alternativene. Det er derfor Motvind Norge i september ba Stortinget ta initiativ til en Energikommisjon, som nettopp kunne adressere spørsmålene i riktig rekkefølge. Og den rekkefølgen er enkel: Først definere behovet, noe som allerede er gjort, så analysere hvilke muligheter vi har for å skaffe fram denne energien, det er ikke gjort. Først deretter kommer tiden for å prioritere mellom de ulike mulighetene. Og da selvsagt veie fordeler og ulemper ved ulike løsninger opp mot hverandre.

– Det mener du ikke er gjort?

 – Det er ikke gjort. Punktum. Hvis dette ble gjort, ville vindkraft på land komme langt bak i rekken, mest trolig falle helt ut av lista. Og Stortinget mannet seg heller ikke opp til å kreve grunnlag for en slik prioritering heller. SV, SP og MDG skal får ros, fordi de foreslo i komiteen at Stortinget skulle kreve en slik utredning. Rødt stemte også for forslaget. Det fikk likevel ikke flertall, fordi FRP og Arbeiderpartiet sikret regjeringen flertall for ikke å måtte utrede alternativer til vindkraft. At FRP gjør dette er kanskje ikke overraskende, partiet er regjeringens støtteparti. At AP er med på dette, må være overraskende for mange. Ikke minst fordi partiet lenge har ivret for en slik bred gjennomgang av energipolitikken. Når sjansen så bød seg, stemte altså partiet sammen med regjeringen for at det ikke skal bli gjort.

– Hvor mener du ny energi kan hentes, uten vindkraft?

– Jeg trenger ikke å mene noe. Jeg kan bare henvise til noen enkle fakta. Vi eksporterer nå i snitt 15 TWh pr år. Regjeringen har i Granavollerklæringen et mål om 10 TWh redusert energibruk i bygninger innen 2030. Sintef har vurdert at vi han hente ut ytterligere 30 TWh i redusert energibruk i bygningsmassen innen 2040. Vi kan produsere 10-12 TWh biogass. Økt nedbør gir mer vannkraft. Solenergi kommer i økende grad, det gjør også geotermisk energi. I de 80 TWh-ene Statnett opererer med, inngår 33TWh til sokkelen. Det gir ingen klimaeffekt, og er energi som heller burde brukes til videre elektrifisering på land, og til å skape ny industri på land. Ingen ting av dette, og mere til, er adressert i noen seriøs utredning fra myndighetene.

– Det er i realiteten en politisk skandale, avslutter Hongset.