En rusreform må sikre hjelp til rusavhengige uten at rusbruken øker, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre. Nå prøver Ap å lande et ruskompromiss før landsmøtet.
Ap-lederen har til nå valgt å holde for seg selv hva han mener om regjeringens forslag til rusreform for ikke å legge lokk på debatten i partiet. Men overfor NTB letter Støre litt på sløret:
– Det overordnede er at vi må sikre god hjelp til de som trenger hjelp, og at vi samtidig kan sikre at Norge, som har lav narkotikabruk sammenlignet med andre land, kan opprettholde dette. Det handler om å finne gode løsninger som ivaretar de to hensynene, slår Ap-lederen fast.
– Har du håp om at landsmøtet kan lande en mer omforent posisjon i denne saken hos dere?
– Det mener jeg er klart mulig. Dette er et viktig tema, med stort engasjement, så vi gjør det på grundig vis. Men jeg har håp om det, sier Støre.
Steile fronter
Frontene har vært steile i landets nest største parti på målingene den siste tiden rundt regjeringens forslag til rusreform, der ett av hovedgrepene er at narkotika fortsatt skal være forbudt, men at mindre mengder til eget bruk ikke lenger skal straffes.
Reformen skal behandles av Stortinget senere i vår. Men siden både Senterpartiet og Frp sier nei til å avkriminalisere bruk og besittelse, blir Ap tungen på vektskålen for et ja eller nei til reformen.
Derfor har det vært knyttet stor spenning til hva partiet vil vedta på landsmøtet neste helg.
I utkastet til Aps nye partiprogram heter det at narkotika fortsatt skal være forbudt, men at «Arbeiderpartiet vil flytte ansvaret for samfunnets reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika fra justissektoren til helsetjenesten».
Ordlyden kan tolkes som en avkriminalisering, men Ap har foreløpig latt være å bruke begrepet eksplisitt i programmet, som skal vedtas på landsmøtet.
Mer spiselig
Aps redaksjonskomité jobber nå med å gjøre teksten mer spiselig både for de kreftene i partiet som ikke liker tanken på å liberalisere narkotikapolitikken, og de som vil ha reform.
Resultatet skal munne ut i enten en ny tekst i programmet, eller en egen uttalelse, opplyser lederen av redaksjonskomiteen Anniken Huitfeldt til NTB.
– De overordnede prinsippene er det bred enighet om. Men hvordan det konkret skal utformes, er det vi sitter med nå, sier hun.
– Hva er den største utfordringen?
– Vi må lage et juridisk system og et konkret utkast til rammene for en ny lov. Da oppstår det en del dilemmaer. For eksempel må vi ha en skikkelig god oppfølging av ungdom som er i ferd med å ramle utpå. I Norge er det færre unge rusbrukere enn i andre land, og det må vi ta vare på.
I tillegg er det for lite fokus på behandling av tunge rusbrukere i regjeringens reformforslag, mener hun. Ap har lenge ment at denne gruppa skal hjelpes, ikke straffes.
– Kan man tenke seg et system der straffrihet for besittelse og bruk bare gjelder for rusavhengige?
– Vi vil jo måtte følge likebehandlingsprinsippet. Men straff brukes ulikt på ulike situasjoner også i dag.
To syn
To syn dominerer i Ap: De som vil si nei til regjeringens rusreform og heller smi en helt ny reform fra bunnen av, og de som vi si ja til reformen, men bruke vippeposisjonen i Stortinget til å få gjennom endringer. Overfor NTB røper ikke Huitfeldt hvilken side hun står på.
– Mitt mandat er å lage en ruspolitikk for Ap. Så får vi se hvordan dette vil virke inn på stortingsbehandlingen av rusreformen, sier hun.
Hun er samtidig tydelig på at reformen heller ikke er bra nok når det gjelder å fange opp ungdom som eksperimenterer med rus. Det uroer mange av hennes partifeller.
– Det er der det største engasjementet har vært, sier Huitfeldt.
Ap holder sitt landsmøte 15. til 17. april.
(©NTB)
