Det er svaret fra innbyggerne i Kristiansund, på spørsmålet om de vil velge Trondheim og St. Olav eller Ålesund og Åse Sykehus, gitt at de ikke får den behandlingen de trenger lokalt.

Dette er det andre av totalt tre spørsmål som er presentert etter innbyggerundersøkelse som Sentio i tidsrommet 05.–06. mai 2021, gjennomførte på oppdrag for KSU.NO.  Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 503 personer 18 år og eldre fra Kristiansund kommune. Utvalget er vektet for best mulig å gjenspeile populasjonen med tanke på kjønn og alder.

Undersøkelsens tre spørsmål

Vi har stilt innbyggerne i Kristiansund tre spørsmål vi syntes det var samfunnsmessig viktig å få vite svarene på, i forbindelse med valgkampen frem mot høsten 2021.  Det ble stilt spørsmål om:

• folkeavstemning i forbindelse med regiontilhørighet (uke 20)
  • Nesten 9 av 10 i Kristiansund vil ha folkeavstemning om regiontilhørighet
• spesialisthelsetjeneste og sykehusvalg mellom Sankt Olavs Hospital eller Åse Sykehus (uke 21 )
  • 8 av av 10 kristiansundere velger St. Olavs fremfor Åse
• ønsket samferdsel- og kommunikasjonsatsing - nordover mot Trondheim eller sørover mot Ålesund (presenteres i uke 22) 

Denne uken (uke 21) presenterer vi :

Spørsmål om sykehusvalg for spesialistbehandling - Trondheim eller Ålesund?

Spørsmålet i undersøkelsen: Gitt at du ikke får den behandlingen du trenger på sykehus lokalt: Vil du til Trondheim og St. Olavs eller til Ålesund?

Gjennomsnittet er i tråd med resultatet for de ulike aldersgruppene og mellom menn og kvinner. (Se tabellresultater for kjønn og alder under)

Vi ser at de yngste innbyggerne (18-30) har lavest andel med 2% svar for valg av Ålesund.  Det er i aldersgruppen 30-39 år hvor andelen for valg av Ålesund er størst med 11%. Imidlertid ser vi også at den største usikkerheten med 16% "Vet ikke" også befinner seg i denne gruppen.

Klar orientering mot Trøndelag

– Vi ser av resultatene at de fleste innbyggere i Kristiansund orienterer seg mot Trøndelag og Sankt Olavs Hospital fremfor Åse og Ålesund, selv om det er tilnærmet lik reisetid til begge sykehus.
Gitt fortsatt fritt sykehusvalg for spesialistbehandling, er det er derfor grunn til å tro at det vil bli en massiv pasientlekkasje fra Helse Møre og Romsdal, både fra Kristiansund og enda mer fra Smøla og Aure som er enda nærmere St. Olav.  Hvilke konsekvenser kan dette få for det regionale helseforetaket og det lokale helseforetaket Helse Møre og Romsdal? Kan det få følger for det lokale foretakets økonomisk bæreevne? Vi tenker da spesielt på etableringen av det planlagte fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal. Har dere andre kommentarer?

Dette var spørsmålene sammen med resultatet av undersøkelsens spørsmål 2,  som vi sendte til  sentrale politikere på Stortinget som kjenner til sykehusstriden i Møre og Romsdal.  Vi sendte forespørsel om å kommentere til Kjersti Toppe (Sp), Ingvild Kjerkol (Ap), Sylvi Listhaug (FrP), Audun Lysbakken (SV), Bjørnar Moxnæs (Rødt). Av disse er det kun Sylvi Listhaug som har respondert og har bedt  stortingsrepresentant Jan Steinar Engeli Johansen om å svare (se kommentar nedenfor). 

I tillegg ba vi Stig A. Slørdahl, direktør i Helse Midt, Bjarne Jensen, professor i økonomi (forvaltningsøkonomi) ved Høgskolen i Hedmark og Anja Cecilie Solvik, leder for Bunadsgeriljaen om kommentar til saken.

Vi har på publiseringstidspunktet ennå ikke mottatt kommentar fra alle forespurte,  men vi vil oppdatere denne artikkelen eller eventuelt supplere deres kommentarer i en oppfølgingsartikkel. Under følger kommentarene fra de vi har fått svar fra. 

Kommentar fra Helse Midt-Norge

Tor Harald Haukås, kommunikasjonsdirektør i Helse Midt-Norge, svarer på vegne av adm. dir. Stig Slørdahl:

Helse Midt-Norge har satt ned en egen prosjektgruppe med deltakelse fra alle helseforetak for å analysere pasientstrømmer i den hensikt å beskrive tiltak som kan bidra til å redusere volumet av interne gjestepasienter i vår region. Initiativet til dette arbeidet er knyttet til vedtak om ny modell for inntektsfordeling mellom helseforetakene.

St. Olavs hospital har regionale funksjoner som tilbys alle innbyggere i vår region og Ålesund sjukehus har funksjoner du ikke finner ved andre lokalsykehus i Møre og Romsdal. Det er derfor helt naturlig at det vil være en del gjestepasienter. Lokalsykehusene har definerte opptaksområder og er innrettet for å dekke befolkningens behov for lokalsykehusfunksjoner. Når en skal forsøke å begrense antallet  gjestepasienter er det denne gruppen pasienter det er snakk om og selvsagt uten at dette kommer i konflikt med retten til fritt sykehusvalg.

Helseforetakenes økonomi består av basisfinansiering basert på befolkningens antatte behov for spesialisthelsetjenester og en del knyttet til antall behandlinger. Velger man et annet lokalsykehus i et  annet helseforetak enn det man sogner til, betyr det at mottakende helseforetak får inntekter gjennom det etterskuddsvise oppgjøret for gjestepasienter. 

Det foreligger ikke planer for endring av opptaksområdet for det nye sykehuset for Nordmøre og Romsdal som nå er i ferd med å realiseres.

Kommentar fra Bjarne Jensen

Bjarne Jensen, professor emeritus i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark. Bjarne Jensen er også kjent for å ha vært sentral i gjennomføring – og rapportutarbeidelse av analysen «Sykehus i Nordmøre og Romsdal 2020  – en samfunnsøkonomisk analyse av to sykehus kontra ett fellessykehus». Han kommenterer:

Dette er en veldig interessant undersøkelse, og resultatet er heller ikke overraskende. Det er også viktig at slike undersøkelser blir utført. Dette er en problematikk Helse Møre og Romsdal bevisst skyver under teppet spesielt når det gjelder lokalisering av sykehuset for Nordmøre og Romsdal.

Tallene bekrefter det vi vet om holdningen til valg mellom Åse og St. Olav fra dataene knyttet til planleggingen av sykehuset på Hjelset i Molde jf tabell 6 side 25 i rapporten «Sykehus i Nordmøre og Romsdal en samfunnsøkonomisk analyse». Tallene dere legger fram forsterker de tidligere tallene. St. Olav er langt viktigere for innbyggerne som har Kristiansund som lokalsykehus enn Åse sykehus. Men det er også grunn til å understreke at St. Olav er viktigere enn dagens sykehus i Molde for Nordmøringene. Når det gjelder dagopphold og poliklinikk er Molde og St. Olav like stor. Når det gjelder døgnopphold er St. Olav viktigere enn Molde.

Jeg har også lyst til å kommentere forholdet til sykehuset på Hjelset i Molde. Sykehuset i Molde har et pasientunderlag på 70 000 og sykehuset i Kristiansund 50 000. Helse Møre og Romsdal gjør en kardinalfeil når de legger til grunn at pasientunderlaget for sykehuset på Hjelset er summen av pasientunderlaget for sykehusene i Kristiansund og i Molde dvs. 120 000 innbyggere. Lokaliseringen til Hjelset er så ugunstig for områder som har kortere vei til Åse (Vestnes og Rauma) og for områder som får lengre vei enn til Kristiansund (Smøla og Aure). Surnadal velger kanskje allerede St. Olav. Vi (Vår rapport) har derfor antatt at pasientunderlaget for sykehuset på Hjelset blir en plass mellom 90 og 100 000 innbyggere (i beste fall). Dette har jo dere i realiteten påpekt og laget noe dokumentasjon for tidligere. Dersom flere av Kristiansunderne velger St. Olav kan i realiteten pasientunderlaget bli mindre.

Konsekvensene av dette for Helse Møre og Romsdal har helseforetakets ledelser valgt å overse. «The dark horse» er holdningene og de valg innbyggerne i Kristiansund vil gjøre. Da blir de tallene dere har avdekket om holdningene til inn byggerne i Kristiansund meget viktige, og de burde skremme både ledelsen for helseforetaket i Møre og Romsdal og forkjemperne i Molde for å legge ned sykehuset i Kristiansund for å få et større sykehus i Molde.

 Byggingen av sykehus på Hjelset og nedlegging av sykehuset i Kristiansund skader Kristiansund og innbyggerne i Kristiansund og store deler av Nordmøre voldsomt. Dersom store deler av disse foretrekker sykehusene i Trondheim og i Orkdal risikerer Molde å bli en like stor taper. Dette forstod strategene som ledet Molde kommune før ordfører Dahl overtok. Derfor var de ikke tilhengere av å sluke og nedlegge sykehuset i Kristiansund. Dahl og hans støttespillere ser ikke ut til å forstå at som leder í Molde, den kommunen som er fylkeshovedstad i Møre og Romsdal, må perspektivet også være å se til at Møre og Romsdal blir et sterkt fylke. Med negative holdninger til aktiviteter i Kristiansund svekkes Møre og Romsdal som eget fylke. Dette synes jeg er veldig trist fordi jeg mener sterkt at Møre og Romsdal er et godt fylke som ikke bør svekkes. Men spesielt Dahl har med sin strategi klart å vekke til live fogderistrider som jeg hadde trodd var et historisk fenomen som forsvant på 1950 -tallet. Jeg trodde fogderistriden var en historie som vi krydret stemningen med og som ble omtalte som en morsomhet i gode lag. Men nå kan den se ut til å ha kommet tilbake som en følge av sykehusstriden. Det er en måte å avblåse dette på: å sørge for at sykehuset i Kristiansund beholdes som et effektivt sykehus med fødeavdeling og akuttfunksjoner i kirurgi og indremedisin og et av landets beste sykehus på deler av ortopedisk kirurgi. Det vil også være det beste for Helse Møre og Romsdal både økonomisk og faglig. Så kan Molde få sitt sykehus på Hjelset for Romsdal med de konsekvenser det har for byen og pasientunderlaget i sykehuset.

Det dere har avdekket er at Kristiansunderne inklusive Aure, Smøla, Surnadal og kanskje også Tingvoll vil foretrekke St. Olav framfor Åse. Det er strid om det skal være valgfrihet knyttet til bruk av private helsetjenester. Men jeg har ikke sett at det er noen strid om at det skal være valgfrihet til sykehusbehandling når det gjelder valg mellom offentlige sykehus. Derfor tror jeg ikke dette er noe Helse Møre og Romsdal kan gjøre noe særlig med.

Kommentar fra FrP ved Jan Steinar Engeli Johansen

Jan Steinar Engeli Johansen, stortingskandidat og tidl. sykehuspolitisk talsperson for FrP:

Denne undersøkelsen bekrefter at:

1. innbyggerne er bedre i stand enn politikere til å velge hvor de skal få sykehustjenester. Ved høstens valg risikerer vi at fritt behandlingsvalg avskaffes, og at innbyggere i Kristiansund og andre steder dermed blir fratatt muligheten til selv å velge hvilket sykehus de skal få helsetilbud på.
2. systemet hvor sykehusene får betalt for utførte helsetjenester fungerer. Senest før helgen kom for eksempel gladnyheten om at Kristiansund sykehus har fått ny CT-maskin som gir topp moderne bildediagnostikk til over 40 millioner. Årsaken er en overordnet strategi om at HMR vil hindre pasientlekkasje. Når sykehusene får betalt for å gi gode helsetilbud til innbyggerne, så blir det et mål for sykehusene å tilby tjenester det er behov for. Alternativet blir, som blant annet Senterpartiet vil, å innføre kun rammefinansiering som gjør at enhver pasientbehandling blir sett på som en utgift.

Å avvikle muligheten for at innbyggerne får velge sykehus, og at sykehusene skal miste mulighetene til å bli betalt for tjenester de faktisk utfører vil være en ulykke for innbyggere både i Kristiansund og andre kommuner.

I tillegg kan vi ikke underslå at innbyggere over hele Nordmøre føler seg forrådt av både politikere og helsebyråkrater, både gjennom prosesser og vedtak som oppleves å ramme Nordmørsregionen hardt, og at dette helt klart er et moment i innbyggernes valg av sykehus.

FrP ønsker å redusere det voksende helsebyråkratiet ved å legge ned de regionale helseforetakene, og heller ha selvstendige lokale foretak som utvikler tjenester i tråd med innbyggernes behov, og som får betalt for det de gjør. Sykehuset i Kristiansund er et godt sted å tilby gode sykehustjenester i, og vil bli valgt av innbyggerne så lenge kvaliteten oppleves som god.

Denne undersøkelsen understreker betydningen av at helseforetaket må ta innbyggerne på alvor. Jeg opplever at Nordmøringene bare krever det de er berettiget til; et godt og likeverdig sykehustilbud på Nordmøre i samme utstrekning som for eksempel i Romsdal.

At Helse Møre og Romsdal enda ikke har klart å komme opp med et konkret tidspunkt for åpning av fødeavdelingen oppleves ikke akkurat som om ledelsen strekker seg for å sørge for at tilbudet oppfyller dette.

Kommentar fra Bunadsgeriljaen

Bunadsgeriljaen ved Ingrid Uthaug og Anja Cecilie Solvik:

Undersøkelsen viser at størsteparten av kvinner i fertil alder vil velge St. Olavs hospital, der valget står mellom St. Olavs og sykehuset i Ålesund. For fødekvinner vil dette gjelde der det tidlig påvises risiko for prematur fødsel – tallene gir da stor grunn til å tro at risikofødende fra Nordmøre vil velge svangerskapskontroll og fødsel ved St. Olavs. At kvinner fra Nordmørskommunene Aure/Tustna, Smøla og Surnadal med ukompliserte svangerskap også velger å føde ved St. Olavs bygger opp under dette. Dette ble også påpekt i den samfunnsøkonomiske analysen Bunadsgeriljaen fikk utført.

Vi har advart mot konsekvensene av å endre fødetilbudet på Nordmøre og i Romsdal. Først og fremst, selvfølgelig, med tanke på den ekstra risiko mor og barn får av at det blir lengre til fødeavdeling for de aller fleste, men også mot den utarming av fødetilbudet dette medfører. Med den fødselspolitikken og medfølgende «prissetting» av fødsel som er nå, vil dette gi mindre inntekter til Helse Møre og Romsdal. Med mindre inntekter og færre pasienter kan man redusere både antall senger, areal og antall ansatte. Hvordan dette påvirker neontaltilbudet i Ålesund på sikt er også usikkert og gir grunn til bekymring. Ved nedlegging av barneavdelingen i Kristiansund vil man utfra undersøkelsen kunne anta at størsteparten av foreldre også velger St. Olavs for barnepasientene. Opprettholdelse av både fødeavdelingen og barneavdelingen i Kristiansund vil være et første steg for å hindre både fødeflukt og pasientflukt.

Kommentar fra Kjersti Toppe, Senterpartiet

Kjersti Toppe, stortingsrepresentant, parlamentarisk nestleder i Sp, nestleder i Helse- og omsorgskomiteen:

Først vil jeg gjerne få kommentere undersøkelsen generelt. Det at det var såpass mange som vender seg mot Trondheim, var overraskende. Jeg visste at tendensen var der, det er for så vidt ikke ukjent heller i andre helseforetak i områder som ligger mot foretaksgrensen. Men min forståelse er at innbyggerne stort sett vender seg mot de sykehus som er i foretaket og ønsker behandling der. Her er jo svaret at de aller fleste vender seg vekk fra helseforetaket.

Om dette blir en realitet, så vil det selvsagt få konsekvenser for det lokale helseforetaket. Det vil få økonomiske konsekvenser, for med pasienter så følger pengene. Som da vil gå mot St. Olavs i stedet. Slik den økonomiske bæreevnen i foretaket er med tanke på å etablere nytt fellessykehus, så vil det selvsagt være dramatisk. Det vil også kunne føre til en negativ spiral der pasientflukt bidrar til å nye innsparinger, som igjen vil føre til mere pasientflukt.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg tror nok at en del av forklaringen på det høye tallet, er at folk i Kristiansund og på Nordmøre ikke har følt at helseforetaket har brydd seg nok om dem. Lojaliteten er svekket. Dette er en utfordring som går rett inn i styrerommet til Helse Møre og Romsdal HF.

Resultater fordelt på kjønn og alder:

Gitt at du ikke får den behandlingen du trenger på sykehus lokalt: Vil du til Trondheim og St. Olavs eller til Ålesund?