Karsten Warholms (25) absurde verdensrekordløp i OL fikk en trang start natten før.

Nærmere to timer etter det magiske OL-gullet på 400 meter hekk, kom han slentrende med et stort glis for å snakke med den skrivende delen av norsk presse i kjelleren på OL-stadion i Tokyo.

Der ble mobiltelefonene plassert på et brett foran ham. Deretter tok han sats og leverte det ene nye gullkornet etter det andre.

– Dette er et øyeblikk som jeg bare kan la synke inn for alltid, så jeg gjentar gjerne ordene. Det er bare fantastisk å gjøre disse intervjuene, det er bare gøy, sa han.

Ikke minst fortalte han om at han ikke fikk sove så mye som han gjerne skulle ha gjort før han ankom stadion tirsdag formiddag lokal tid.

Han sammenlignet følelsen med da han var barn og gledet seg til bursdagen sin og julaften.

– Jeg slet med å sovne, men det ga meg samtidig en god følelse. Da jeg var liten hadde jeg en ekstra følelse for bursdag eller julaften. Du gleder deg så mye at du ikke får sove. Det bobler i kroppen. Den følelsen hadde jeg i går. Jeg begynte å stresse og tenke at jeg måtte sove. En slik følelse er ganske spesiell som voksen, og det var litt fint på en måte, sa Warholm.

Han stresset seg ikke opp. Han visste at han hadde nok søvn i banken fra tidligere netter. Det var ingen krise. Han hentet fram et velkjent, gammelt triks.

– Det som var litt morsomt var at jeg startet å telle sauer, men problemet var at sauene begynte å hoppe over hekker. Da ble det et helvete. Til slutt klokket jeg inn en fem-seks timer og var ganske happy med det.

Syk opplevelse

Warholm trodde nesten ikke det han så da han tittet opp på tavla og så at det sto 45,94 der. Verdensrekord, 76 hundredeler bedre enn den han selv satte på Bislett i Oslo 1. juli.

76 hundredeler!

– Det er en helt syk opplevelse. Jeg hadde ikke trodd at det skulle gå på 45, men det viser at når flere begynner å ta opp nivået og viser at det er mulig, så skjer det store ting. Å kunne levere et slikt OL-løp er bare helt vilt. Da jeg kom i mål visste jeg at det hadde gått fort, men at det var så fort er bare helt drøyt.

– Hva gikk gjennom hodet ditt da du så 45,94 på tavla?

– Ingen rasjonelle tanker. Det var bare emosjoner. OL er spesielt fordi det går så sjelden. Dette var tilfeldigvis det eneste som manglet i samlingen min, og jeg hadde selvsagt veldig lyst til å vinne. Jeg visste at jeg måtte løpe ut av sjela mi for å få det, og heldigvis klarte jeg det.

– Kom du ut av sjela?

– Ja, den er lagt igjen på banen, og jeg må nok gå og hente den nå etterpå.

Taktikk

Warholm mente at seieren kom på taktisk knockout.

– I dag vant vi på taktikk. Jeg synes synd på Rai som fikk et sølv på 46,17. Han hadde fortjent et gull han også, og med all respekt er det mange utøvere som kommer til å ta OL-gull som er dårligere enn ham.

Sunnmøringen fra Ulsteinvik måtte uansett tenke på seg selv. Benjamin kom naturlig nok i en litt annen rekke.

– Jeg måtte slåss for meg selv. Jeg visste at det gikk fort da jeg gikk forbi dos Santos og Samba allerede på hekkene fem og seks, og jeg kjente meg bra. Jeg visste at om Rai kom på siden min, så hadde også han vært med på en liten hurratur i starten. Jeg visste at det ikke ville komme noen på slutten med masse krefter igjen, sa Warholm.

Warholm sier at han gikk ut i et tempo som han aldri har gjort før.

– Vi har snakket om alle scenarioer. Det er det som gjør at vi til stadighet løser disse situasjonene. Vi har ikke kun én plan. Vi har gått gjennom alle, og vi hadde alle løsningene i ryggmargen på alt som kunne skje. Det betyr ikke at vi kom til å vinne, men vi hadde troen på at vi var på nivå med de aller beste, og til og med litt bedre. Og når vi i tillegg klarer å vise det, så smaker det ekstra godt.

Som alltid delte han seieren med treneren og vennen Leif Olav Alnes.

– I dag så jeg Leif rørt for første gang. Han var litt satt ut. Det var litt godt å se. Han er mann som fortjener det så mye. Jeg tror helt seriøst at han er verdens beste trener. Jeg stoler slik på ham. Det er de trygge greiene som hjelper.

Tirsdag var det ingen tvil om akkurat det. Det trygge ga OL-gull og et av friidrettens største øyeblikk gjennom alle tider.

(©NTB)