Både pendlerbolig- og etterlønnsordningen skal gjennomgås av Stortinget etter mediesaker om at ordningene ikke brukes i tråd med intensjonene.

Gjennomgangen vil skje i høst, bekrefter stortingspresident Tone W. Trøen (H) i en epost til NTB.

– Stortingets presidentskap har besluttet en gjennomgang av ordningen med etterlønn og fratredelsesytelser for stortingsrepresentanter i løpet av høsten 2021. Dette er i lys av regjeringens gjennomgang av tilsvarende ordninger for regjeringsmedlemmer, sier hun.

Det var Dagens Næringsliv som først omtalte saken. Avisen har skrevet flere artikler om avgåtte regjeringsmedlemmer som har fått etterlønn til tross for at de hadde jobb å gå til. Nylig hadde de en tilsvarende gjennomgang for stortingsrepresentanter.

– Når det gjelder fratredelses- og etterlønn, er det tidligere besluttet at det fra og med i år vil gjennomføres kontroll mot blant annet skattemyndighetene og mot andre kilder om inntekter i perioden, og oppstart av virksomhet i forbindelse med etterlønn og fratredelsesytelse, sier Trøen i eposten til NTB.

Også pendlerboliger

Nylig avslørte Aftenposten også at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad hadde fått gratis pendlerbolig av Stortinget samtidig som han eide og leide ut en leilighet på Lillestrøm.

Også tidligere har det vært lignende saker, blant annet om Himanshu Gulati, som eide fire leiligheter i Oslo og likevel fikk gratis pendlerbolig. Årsaken var at han hadde kjøpt seg leilighet på Jessheim, som var mer enn 40 kilometer unna. Da var han kvalifisert til pendlerleilighet.

Dette har vært helt i tråd med reglene, men det er satt spørsmålstegn ved om dette er i tråd med intensjonene med selve ordningen.

– Stortingets presidentskap har besluttet gjennomgang av regler for Stortingets pendlerboliger som skal gjennomføres høsten 2021, bekrefter stortingspresident Trøen.

Ingen kontrollmekanisme

Avisen avslørte også at Ap-politiker Tellef Inge Mørland fikk en pendlerbolig han ikke burde fått, ettersom han eide leilighet i Oslo.

Tidligere har Stortinget sagt at Mørland burde opplyst om Oslo-leiligheten. I et intervju med Aftenposten erkjente imidlertid Stortingsdirektør Marianne Andreassen at de faktisk ikke spurte ham.

I samme intervju sa hun at det ikke finnes noen kontrollmekanisme for ordningen med pendlerboliger, utover at representantene må dokumentere et behov første gang de søker om en slik bolig.

Etter det blir de bedt om å bekrefte dette behovet årlig, men det blir ikke ettergått videre. Stortinget gjør ingen stikkprøver av ordningen og heller ingen undersøkelser av hvilke eiendommer representantene eier i Oslo eller andre steder.