«Sterkt kritikkverdig» er Riksrevisjonens dom over journalføring og arkivering i statlige etater. Viktige dokumenter ble holdt tilbake i Bergen Engines-saken.
For fire år siden undersøkte Riksrevisjonen hvordan det sto til med arkivering og journalføring i departementer og statlige etater. Da de ville sjekke i år om det var noen bedring å spore, fant de i stedet at forholdene var blitt verre. I sum er funnene sterkt kritikkverdig, lyder konklusjonen.
– Resultatet av oppfølgingen er nedslående. I noen virksomheter har det blitt verre siden sist. Her må det ryddes opp i rutiner, praksis og kultur. Manglende åpenhet er selve oppskriften på svekket tillit til staten, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
– Sentrale dokumenter gjemt bort
Det planlagte salget av Bergen Engines er blant sakene som er undersøkt. Det vakte stort oppstuss da Bergens Tidende avdekket at russiske aktører var i ferd med å kjøpe opp selskapet, som blant annet leverer teknologi til Forsvaret. Det hele endte med en høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Riksrevisjonens gjennomgang viser at:
* sentrale dokumenter ikke ble arkivert og journalført, eller at de ble journalført sent eller etter at saken var avgjort
* mange dokumenter har intetsigende titler eller er gjemt på saker som ikke vises i postjournalen
* i Justis- og beredskapsdepartementet er deler av korrespondansen med andre departementer feilaktig arkivert som gradert. Da er dokumentene svært vanskelige å finne.
* begjæringer om innsyn i Utenriksdepartementets dokumenter ble behandlet sent. Det samme er krav om begrunnelser for avslag.
– Store mangler
Det har sviktet også i andre enkeltsaker, som statens håndtering av koronapandemien, Forsvarets NH90-helikoptre og Det internasjonale pengefondet. Riksrevisjonen beskriver det som «store mangler» ved journalføring og arkivering.
– Dette fører til mindre offentlig debatt, medbestemmelse og demokratisk innsyn og kontroll i disse sakene. Det er sterkt kritikkverdig, sier Foss.
Som hovedregel skal offentlige virksomheter ikke unnta dokumenter fra innsyn på forhånd. Likevel har praksisen økt fra 25 prosent i 2015 til 29 prosent i 2020 for statliges virksomheter samlet.
Koronakommisjonen har allerede påpekt at sentral skriftlig dokumentasjon manglet i viktige deler av beslutningsprosessen da Norge stengte ned. En sentral del av samspillet mellom regjeringen og Stortinget under den største krisen i moderne tid er dermed ikke dokumentert, konkluderte kommisjonen.
Presseforbundet vil ha sanksjoner
Svikten viser at det er nødvendig å innføre sanksjoner for grove brudd på offentlighetsloven, mener Norsk Presseforbund.
– Det er straffbart å bryte taushetsplikten. Det burde få konsekvenser å bryte det grunnlovsfestede offentlighetsprinsippet også, sier generalsekretær Elin Floberghagen.
Hun etterspør også et felles, nasjonalt klageorgan for brudd på offentlighetsloven og arkivloven.
Også Rødt mener brudd på offentlighetsloven må få konsekvenser. Seher Aydar, som sitter i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, sier det er på tide å innføre bøter for brudd på bestemmelser om åpenhet.
– Retten til å kikke makthaverne i kortene er ikke abstrakte prinsipper. Når reglene som er laget for å kunne etterprøve makthavernes beslutninger brytes kan det få drastiske konsekvenser både for demokratiet og for enkeltpersoners liv, sier hun.
Justisdepartementet får særlig kritikk
Justis- og beredskapsdepartementet får en særlig påpakning fra Riksrevisjonen. Departementet har i liten grad fulgt opp anbefalingene fra forrige undersøkelse som gikk på bedre etterlevelse av lovens prinsipper, samt krav til journalføring og innsyn. Departementet svarer at de har satt i gang opplæring og veiledning internt, men Riksrevisjonen mener dette ikke er godt nok.
– Vi mener departementets begrensede oppfølging er sterkt kritikkverdig, heter det i rapporten.
(©NTB)
