Regjeringens koronavurderinger om barn og unge bør gjøres offentlig tilgjengelig, mener det statlige organet Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

NIM føyer seg til de mange som mener regjeringen må vise kortene. Fredag sendte de brev til tre departementer med en klar anbefaling.

Koronatiltakene griper inn i folks rettigheter, men gjennom pandemien har det variert i hvor stor grad det har vært åpenhet om beslutningene, er budskapet i brevet. Institusjonen mener det derfor må gjøres mer for at begrunnelsene heretter må offentliggjøres.

Brevet er rettet til Helse- og omsorgsdepartementet, som er et koordinerende departement for arbeidet med pandemien.

Ber om særlig omhu for barn og unge

I tillegg har institusjonen sendt brev til Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet om tiltak som griper inn i barns menneskerettigheter. Her peker NIM på noen særskilte menneskerettigheter knyttet til barn.

* De anbefaler at det gjøres grundige vurderinger av disse hver gang man treffer tiltak som griper inn i barns rettigheter.

• Myndighetene må vurdere om behovet for og effekten av smitteverntiltaket er forholdsmessig sett i lys av hvor tyngende inngrepet er for barn og unge.

* Disse må gjøres offentlig tilgjengelig.

* Dersom koronatiltak som rammer barns menneskerettigheter skal gjennomføres, bør det alltid vurderes å sende disse på høring. Det er bedre med en kort høringsfrist enn ingen høring.

* Barn og unge bør involveres i beslutninger om koronatiltak som angår dem. For eksempel gjennom kontakt med organisasjoner, oppnevning av egne ekspertgrupper eller barnepanel.

Regjeringens nettsider ikke oppdatert

De siste dagene har stadig flere tatt til orde for at regjeringens vurderinger må offentliggjøres. Blant annet har mange i utelivs- og restaurantbransjen etterspurt hva som ligger til grunn for beslutningen om skjenkestopp. Også opposisjonen på Stortinget har stilt en rekke spørsmål om dette.

Høyre-leder Erna Solberg har vist til at hennes regjering i januar i fjor begynte å legge ut vurderingene på regjeringens nettsider. Det har ikke har kommet noen oppdateringer siden 28. april.

– Det betyr at de smitteverntiltakene som er gjort, ikke er begrunnet på samme måte. Jeg vil anbefale regjeringen å gå tilbake til den praksisen, sa Solberg i en debatt i Stortinget torsdag.

Også Venstre og SV la torsdag fram forslag der de ber regjeringen vise åpenhet om beslutningene som er tatt.

– Vi mener det er helt åpenbart at begrunnelsen må gjøres offentlig, slik at både offentligheten og Stortinget kan være i stand til å drive kontroll, sa SVs Torgeir Knag Fylkesnes.

– Skyldes arbeidspress

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har overfor BT vedgått at vurderingene opp mot smittevernloven kunne vært lettere tilgjengelig for folk. Når politiske beslutningen skiller seg fra rådene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, vil departementet legge vurderingen ut på regjeringens nettside, sier hun til avisen.

Kjerkol påpeker at offentliggjøringen av den forrige regjeringens vurderinger bare fant sted i en kort periode mellom 21. januar og 28. april 2021.

– På grunn av et stort arbeidspress har man ikke klart å følge dette opp – verken under forrige regjering eller under denne regjeringen, skriver Kjerkol i en epost til NTB.

– Vi har ambisjon om at vi skal få til dette fremover, men det krever at den totale belastningen på våre fagfolk i embetsverket har kapasitet til å gjøre det.

Nettsiden var fremdeles ikke oppdatert fredag. Helse- og omsorgsdepartementet kunne ikke svare på når grunngivelsen blir lagt ut.

– Må kunne etterprøve

Norges institusjon for menneskerettigheter presiserer i brevet at offentliggjøringen bør komme samtidig som vedtaket fattes.

Begrunnelsen bør inneholde en vurdering av tiltakets forholdsmessighet, særlig knyttet til hvordan det rammer sårbare grupper.

– En slik redegjørelse vil være egnet til å gi NIM og andre aktører et tilstrekkelig grunnlag for å etterprøve de menneskerettslige sidene og eventuelt reise spørsmål der viktige punkter knyttet til dette blir stående uforklart, skriver NIM-direktør Adele Matheson Mestad.