Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Regjeringen øker støtten til klimatilpasning med over en halv milliard kroner i 2022. – Tiden løper fra oss, vi må handle nå, sier utviklingsministeren.
– Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser at vi trenger store og omgripende endringer over hele verden for å sikre en levelig klode, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).
– Vi må kutte utslipp, og vi må følge anbefalingene om å investere langt mer i klimatilpasning i utviklingsland, fortsetter hun.
Pengene er en del av statsbudsjettet for 2022, men disponeringen blir kjent nå, får NTB opplyst.
Dyrere å forebygge
Tvinnereim trekker fram at for hver 100 dollar som utbetales i bistandsmidler, går under 50 cent til å redusere klimarisiko. Beregningen er gjort av FNs organ for katastrofereduksjon.
– Å gjenoppbygge er mye dyrere enn å forebygge – det gjør klimatilpasning og risikoreduksjon til en god investering. Regjeringen er godt i gang, og allerede i år øker vi midlene som går til å gjøre lokalsamfunn bedre i stand til å leve med mer og kraftigere ekstremvær, med cirka 550 millioner kroner. Det betyr at vi er i rute til å nå løftet om å tredoble innen 2026, sier utviklingsministeren.
Regjeringen har lovet å doble sin klimafinansiering – og innenfor dette tredoble midler til klimatilpasning de neste fire årene.
På reise i Afrika
Utviklingsministeren er for tiden på reise i Malawi og Sør-Afrika, og klimatilpasning og landbruk er blant hovedtemaene på reisen. I januar omkom flere titalls personer i Malawi på grunn av flom, og over 30.000 måtte forlate hjemmene sine. Matproduksjon blir mer utfordrende, understreker Tvinnereim.
– Jeg var nettopp på Svalbard. Der skjer klimaendringene raskere enn noe annet sted i verden. Her i Malawi hører jeg at bøndene har lengre tørkeperioder og at ekstremvær gir større ødeleggelser, sier hun.
Rammer fattige
Anne Beathe Tvinnereim sier at afrikanske land er minst skyld i de klimaendringene som nå gjør fattige småbrukere der er enda mer sårbare.
– Tiden løper fra oss, vi må handle nå for å vinne kampen for et mer levelig klima og mot fattigdom, sier Tvinnereim.
Pengene til klimatilpasning i budsjettet for 2022 går til grunnleggende tjenester som værvarsling, infrastruktur og klimasmart landbruk.
(©NTB)
Fakta om IPCCs sjette hovedrapport
• Den nye hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) sammenfatter den nyeste klimaforskningen.
* Over 700 forskere og eksperter fra 90 land har deltatt i arbeidet. 19 av dem
er fra Norge.
• Rapporten er den sjette i rekken og omtales som AR6. IPCCs første hovedrapport ble utgitt i 1990.
• AR6 er inndelt i tre delrapporter og en oppsummerende synteserapport. Den første, om det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget, ble presentert i august i fjor.
• Klimaendringenes konsekvenser er et hovedtema i den andre delrapporten. Den ble offentliggjort mandag 28. februar.
• Tiltak for å bremse klimaendringene er tema for den siste delrapporten, som presenteres 4. april.
• Hver av delrapportene er på flere tusen sider.
(Kilder: IPCC, Miljødirektoratet, NTB)
Fakta om klimaendringene
* Gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger og er allerede 1,2 grader
høyere enn på slutten av 1800-tallet.
• Det er ingen tvil om at menneskelig aktivitet har varmet opp kloden, fastslo FNs klimapanel (IPCC) i 2021.
• Menneskehetens påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2, metan og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.
• Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser. Dette kommer i tillegg til utslipp av klimagasser fra naturlige kilder.
* Siden starten av 1990-tallet har verdenssamfunnet diskutert tiltak for å kutte de globale klimautslippene. Likevel fortsetter de å stige.
• Den globale oppvarmingen fører til mer ekstreme hetebølger, nye nedbørsmønstre og hyppigere tørkeperioder og flomkatastrofer mange steder i verden.
• I tillegg smelter isbreer, og havet stiger. En rekke land risikerer økende migrasjon og problemer i landbruket. Mange dyre- og plantearter kan på sikt bli utryddet.
(Kilder: IPCC, Nasa, NOAA, Copernicus, NTB)
Fakta om FNs klimapanel
• FNs klimapanel, på engelsk forkortet IPCC, ble opprettet av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
• IPCC produserer ikke egen forskning, men gjennomgår og sammenfatter den eksisterende klimaforskningen. Panelet gjør også vurderinger av mulige tiltak for å begrense klimaendringene.
• Panelet ble i 2007 tildelt Nobels fredspris sammen med USAs tidligere visepresident Al Gore.
• Mange hundre forskere fra hele verden deltar i arbeidet med IPCCs omfattende hovedrapporter.
• IPCCs sjette hovedrapport (AR6) består av tre deler samt en oppsummerende synteserapport.
• Første delrapport ble offentliggjort i august i fjor. Resten av hovedrapporten ferdigstilles i 2022.
(Kilder: NTB, IPCC, Klif)
Likte du denne artikkelen?
Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!
Vipps valgfritt beløp til 614043.
Tusen takk!
Send oss leserinnlegg eller tips
Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.
Lik og følg KSU.NO på Facebook
