Tre tonn romsøppel, sannsynligvis en gammel rakett, nærmer seg månen. Nedslaget vil lage et stort, evig krater.
Fredag treffer rakettrestene baksiden av månen i en fart på rundt 9.300 kilometer i timen. Fordi det er baksiden som treffes, vil det ta uker eller måneder å få satellittbilder som kan vise krateret skrotet har forårsaket.
Det diskuteres hvem som har ansvaret for rakettrestene.
Eksperter mener det er deler av en rakett som Kina skjøt opp i verdensrommet for flere år siden. Men kinesiske tjenestemenn betviler at det er deres romsøppel som har svevd tilfeldig rundt i verdensrommet i mange år.
Uansett opphav – objektet som forskerne i dag kan observere, vil lage et hull på mellom 10 og 20 meter og sende månestøv flere hundre kilometer opp over den golde måneoverflaten.
Skrotet glemmes
Det er relativt enkelt å spore romsøppel i lav bane. Og det er svært mye søppel som svever rundt selve jorda. Disse delene kan utgjøre et stort problem fordi viktig utstyr står i fare for å bli ødelagt. Om en satellitt kolliderer med fragmentene, vil den bli ødelagt og selv bli til farlig søppel.
Det meste av skrotet brenner opp i atmosfæren på grunn av friksjonen som blir skapt av luftmotstanden, men noe romsøppel kan sveve i over 100 år rundt jorda.
Gjenstander som er skutt høyere opp i verdensrommet, utgjør ingen fare og glemmes av de fleste. Det er bare noen få interesserte som følger disse restene av menneskelige aktiviteter.
Det var matematiker og fysiker Bill Gray som i januar oppdaget at restene hadde kurs for månen. Gray har laget programvare som brukes av både profesjonelle og amatørastronomer over hele verden for å spore asteroider, mindre planeter, kometer – og andre objekter.
SpaceX eller Kina?
Skrotet ble først antatt å stamme fra en Falcon 9-rakett fra det private romfartsselskapet SpaceX som eies av Tesla-gründer Elon Musk. Men i februar korrigerte Gray opplysningene og sa at det mystiske objektet trolig likevel ikke var fra SpaceX.
Gray mener at det er mer sannsynlig at restene stammer fra en kinesisk oppskytning i 2014. Da sendte Kina en prøvekapsel til månen og tilbake. Kinesiske tjenestemenn benekter imidlertid at det kan stamme fra denne og sier at delene fra raketten kom inn i jordens atmosfære igjen og brant opp.
Men skrotrestene kan også stamme fra en annen kinesisk måneferd i 2020.
Den amerikansk forsvarsgrenen U.S. Space Command, som overvåker romsøppel i lav jordbane, kan ikke bekrefte opprinnelseslandet for objektet som nå vil treffe månen.
– Vår oppgave er å følge med på objekter som er nærmere jorda, opplyste en talsperson.
Gray mener at han er blitt sikrere i sin sak.
– Jeg har lært at det er lurt å være litt forsiktig, men jeg ser egentlig ikke at det kan være noe annet, sier han.
Effekten blir den samme
Jonathan McDowell fra Harvard og Smithsonian Center for Astrophysics støtter vurderingen, men legger til at uansett hvor gjenstandene stammer fra, vil effekten vil være den samme.
Sammenstøtet vil etterlate et krater på månen.
Månen har allerede utallige kratre, noen av dem så store som 2.500 kilometer.
Med liten eller ingen reell atmosfære, er månen uten beskyttelse fra den konstante pepringen fra meteorer og asteroider – eller sporadiske treff fra rester fra romfartøyer, inkludert de få som krasjer med vilje for vitenskapens skyld.
Uten vær er det heller ingen erosjon, og derfor varer disse kratrene evig.
Vil ikke kunne se krasjet
Det entusiastene og ekspertene nå er mest lei seg for, er at de ikke vil kunne se selve krasjet fordi det skjer på månens bakside.
– Jeg har lenge håpet at noe stort skulle treffe månen, og at det ville skje på nærsiden av månen og på et tidspunkt da vi faktisk kunne ha fulgt med på det, sier Gray.
Han sier at det egentlig ikke spiller noen rolle hvilken nasjonalitet skrotet har.
– Ingen er spesielt forsiktige med hva de gjør med søppel i baner så langt borte, sier Gray.
Men McDowell mener imidlertid at det er på tide å ta mer ansvar.
– Vi er nå inne i en tid hvor mange land og private selskaper utforsker verdensrommet og etterlater seg ting. Det er på tide å begynne å holde styr på det, mener McDowell.
– I dag er det ingen som egentlig holder oversikten, legger han til.
(©NTB)
