Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener røde linjer i krigen i Ukraina kan bli krevende å holde.
De siste dagene har flere land på Natos østflanke tatt til orde for en diskusjon om hva som er Europas «røde linjer» for Russlands krigføring mot Ukraina.
Støre er for sin del nølende til en slik måte å kommunisere på.
– Spørsmålet er ofte blitt hva man gjør når en rød linje krysses, sier statsministeren til NTB.
– Det har vært krevende i Syria-krigen og er også krevende her.
I 2012 omtalte daværende president Barack Obama bruk av kjemiske våpen som en rød linje for USA i krigen i Syria. Men da den røde linjen ble krysset, lot Obama være å gripe inn.
Toppmøter i Brussel
Torsdag samles vestlige ledere til et møtemaraton av de sjeldne i Brussel for å diskutere krigen i Ukraina.
Dagen begynner med et ekstraordinært toppmøte ved Natos hovedkvarter der også Støre deltar.
Så langt har Nato utelukket å involvere seg direkte militært i Ukraina, for eksempel gjennom en flyforbudssone eller ved å sende bakkestyrker inn i landet. Begrunnelsen har vært at dette med stor sannsynlighet vil utløse en fullskalakrig mellom Russland og Nato.
Men NTB er kjent med at de allierte har begynt å tenke igjennom hvordan de skal reagere i ulike scenarioer for hvordan krigen i Ukraina kan utvikle seg videre – for eksempel hvis det finner sted angrep med kjemiske våpen eller biologiske våpen.
Støre mener slike vurderinger ikke egner seg for spekulasjoner i pressen.
– Det skjer internt i Nato. Det skjer mellom våre militære, sier han.
Truer med omfattende konsekvenser
Statsministeren er likevel tydelig på at bruk av masseødeleggelsesvåpen må få følger.
– Jeg tror det vil være et viktig signal fra Nato at dersom det tas i bruk kjemiske eller biologiske våpen, så er det totalt uakseptabelt og vil få omfattende konsekvenser, sier han.
Nato-sjef Jens Stoltenberg og USAs president Joe Biden har begge kommet med lignende signaler tidligere.
Støre gjør det samtidig klart at det fins én rød linje som står fast: Nato-paktens artikkel 5.
– Gjennom vårt Nato-medlemskap er det en solidaritet og forpliktelse i at angrep på én er angrep på alle.
Naboskap i nord
Men Norge må også tenke igjennom hvordan forholdet til Russland skal være på sikt, mener statsministeren. Han er ikke i tvil om at dette vil bli annerledes etter krigen.
– Samtidig så vil geografien bestå. Norge vil fortsatt være nabo med Russland, påpeker Støre.
– Vi gjør våre tilpasninger ved at vi styrker evnen til å følge med i nordområdene og tilpasser vårt eget forsvar. Men vi skal også ha et forhold til Russland både under og etter denne konflikten som europeiske land og Nato må diskutere.
(©NTB)
