Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
03 august 2022 08:36
Del på Facebook
19 mennesker har druknet etter ulykker med fritidsbåt så langt i 2022. Foto: Halvard Alvik / NTB
19 mennesker har druknet etter ulykker med fritidsbåt så langt i 2022. Foto: Halvard Alvik / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fritidsbåtulykker har kostet 19 personer livet så langt i 2022. I juli døde sju personer av drukning fra båt, det er seks flere enn i juli i fjor.

To av drukningsulykkene med fritidsbåt skjedde i siste halvdel av juli, viser tall fra Redningsselskapet.

Annonse
Annonse

Totalt 19 personer har druknet fra båt i årets første sju måneder, mot 11 personer i tilsvarende periode i fjor.

– Juli er den måneden vi er mest i nærheten av vann. Det er flest drukningsulykker på sommeren, men det er vanskelig å si hvorfor det er flere fra båt så langt i år enn i fjor, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet, til NTB.

Bruker flyteplagg feil

I juli i fjor var det kun én person som døde av drukning etter ulykke med fritidsbåt, og i 2020 var tallet to. Årets drukningstall er tilbake på samme nivå som før pandemien. I juli 2019 var det også sju personer som druknet etter ulykke med fritidsbåt.

I juli skrev TV 2 at samtlige at de som hadde druknet fra fritidsbåt fram til 31. juni i år, ikke hadde brukt redningsvest. Hvorfor så mange slurver med vesten, syns Krangnes i Redningsselskapet det er vanskelig å svare på.

– Det er en gjenganger hvert år. Enten så bruker ikke folk flyteplagg, eller så bruker de dem feil. Typiske feil er at vesten ikke festes rundt midjen, eller at de ikke bruker skrittstroppen, sier hun.

Statistikken viser – igjen – hvor viktig det er å bruke redningsvesten riktig, understreker Krangnes. Hun tror noe av forklaringen på den manglende bruken av flyteplagg hos dem som drukner fra fritidsbåt kan henge sammen med alder.

– 60 prosent av dem som mistet livet i fritidsbåtulykker i år er 60 år eller eldre, og de eldste er dårligere på å bruke vest enn den yngre generasjonen, sier Krangnes.

Menn overrepresentert

I første halvdel av juli druknet en eldre mann og kvinne fra en seilbåt utenfor Hvaler. En eldre mann omkom etter en kantring ved Smøla, og en norsk mann i 70-årene druknet i svensk farvann.

Annonse
Annonse

Også en mann i 50-årene omkom etter at båten han og sønnen satt i, kantret i Båtsfjord – sønnen overlevde.

Det er altså eldre menn som drukner oftest. Med økende alder skjer det en del fysiologiske ting i kroppen, som Krangnes tror bidrar til at ulykkene får et dødelig utfall.

– Balansen svekkes og du får dårligere muskelkraft, blant annet. Dette kan bidra til at det blir vanskeligere å komme seg opp på land igjen. Eldre personer er også dårligere rustet til å takle kuldesjokket kroppen får av å falle ut i kaldt vann, sier Krangnes.

Mellom januar og april i år var seks av åtte av ulykkene fall mellom båt og brygge, eller land.

Ønsker nullvisjon for drukning

En undersøkelse Norstat gjorde på oppdrag for Frende Forsikring i juli, viste at blant dem over 60 år er det kun halvparten som svarer at de kan svømme mer enn 200 meter.

Så langt i år har totalt 49 nordmenn dødd som følge av drukning, fire av disse ulykkene har skjedd utenlands. Av disse var 42 menn og 7 kvinner. Krangnes i Redningsselskapet er klar på at de ønsker seg en nullvisjon for drukning.

Hun peker på at det siden 2002 har vært en klar nullvisjonen for antall trafikkdrepte, som har bidratt til en kraftig nedgang i dødsfall på norske veier. Hun mener samme type holdningsarbeid også trengs med tanke på drukning.

– Vi må jobbe med flere ting samtidig. Det er viktig å øke både ferdigheter og endre holdninger, sier Krangnes.

Paraplyorganisasjonen Flyte samler alle ideelle organisasjoner som jobber med drukningsforebygging, blant annet Redningsselskapet, med mål om å få ned drukningstallene. Sammen skal de jobbe for at Stortinget vedtar en nasjonal handlingsplan for drukningsforebygging.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 7 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrDu tar feil igjen. I din referanse til tallet 1200 sier SVV: «Etter at ny E39 Ørskogfjellet- Vik er ferdig utbygd ...
Geir Ole Sætremyr 23 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg har aldri snakka om 2050. Det er eit virvar i di boble.Prosentrekning kan eg.Kor unison stemninga er når pengene ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrTidligere har du vist til SVV sin Planbeskrivelse E39 Ørskogfjellet-Vik, og henvist til tallet 1200 som reduksjonen i trafikken ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøÅDT på Ørskogfjellet i vurderingsåret 2021 er ca. 4200 iflg. SVV. Av dette er ein andel på 1200 forventa å ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrJeg registrerer at Naturvernforbundet fortsatt mener at siden trafikken på dagens E39 gjennom Skorgedalen blir redusert med 1200 ÅDT i ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse