Flere ledende økonomer advarer mot å gi bedrifter pengestøtte for å takle de høye strømprisene. Statsminister Jonas Gahr Støre mener de har mange gode poenger.
– Jo mer strømstøtte til bedriftene, jo mer går direkte til eierne. Uansett hvordan man designer det, er det eieren som sitter igjen med overskuddet. Det er et argument som må med i betraktning, sier NHH-forsker Ole-Andreas Elvik Næss til Dagens Næringsliv.
Regjeringen jobber på høygir sammen med LO og NHO for å jobbe fram et grunnlag for en strømstøtteordning for den relativt lille delen av næringslivet som rammes uforholdsmessig hardt av at strømprisene er så høye. Utfordringen samtlige parter peker på, er å få etablert en ordning som er tilstrekkelig treffsikker, at den hjelper der det trengs mest og bare der, og som ikke lar seg utnytte eller misbruke.
– De økonomene som advarer, har mange gode poenger. Det er bedriftenes ansvar å planlegge for driften, hva det koster å drive og hvordan du prissetter produktene sine. Det prinsippet må ligge i bunn, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB tirsdag.
NHO ba om en støtteordning for bedriftene allerede i vinter, men hos motparten LO skal man ha vurdert situasjonen som langt mindre prekær. LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier likevel at organisasjonen vil være med på å se på en ordning, såfremt den ikke lar seg misbruke eller utnytte.
Støre: Lar meg ikke stresse
Mandag sørget Støre for å skaffe seg litt arbeidsro ved å berolige Høyre og framskynde økt strømstøtte til husholdningene. I første omgang har han til mandag med å legge fram en arbeidsplan for Stortingets presidentskap. Men statsministeren understreker overfor NTB at det er statsbudsjett, som regjeringen starter arbeidet med i midten av oktober som er «stedet for helhet i økonomien», altså hvor også strømstøtten hører hjemme.
– Jeg har ikke tenkt å la meg stresse på tid om dette. Det kan i så fall komme til å være til skade for bedriftene. Vi skal heller ikke gjøre dette på en måte som gir bedriftene et problem ved neste korsvei, ved at vi mister styringen over økonomien. Det vil ramme bedriftene i form av høyere renter og ytterligere økt prisvekst, sier Støre.
En ordning som vurderes, er etter det NTB for opplyst, en slags bedriftsvariant strømstøtteordningen som gis husholdningene – men i så fall en sterkt tidsbegrenset, gjerrigere variant med betydelig flere og sterkere avgrensninger. Etter det NTB forstår, ses det også på flere andre konkrete modeller for strømstøtteordning til bedriftene.
– Dette er såpass sammensatt, at når både LO og NHO understreker betydningen av å ta seg tid, så underbygger det det vi har sagt, sier Støre.
Bedriftene går godt
Næss og en rekke andre økonomer poengterer at det går veldig godt i norsk næringsliv, og at det er svært høy aktivitet i norsk økonomi – selv om kraftprisene har skutt ytterligere i været siden invasjonen av Ukraina. NHH-forskeren kan ikke se at dagens situasjon er dramatisk for næringslivet.
– Et eksempel er Scandic og hotellbransjen generelt. De har levert gode tall så langt, selv om det er en næring som krever mye strøm. Hvis man betinger støtten til bedrifter som bruker mye strøm, kan det likevel være snakk om en bedrift som gjør det utrolig bra og har milliardærer som eiere.
Strømstøtte til bedrifter er en veldig dårlig idé, mener samfunnsøkonom Steinar Juel i den borgerlige tankesmia Civita. Ingenting tilsier at situasjonen er dramatisk for næringslivet, ifølge Juel, som mener konklusjonen må bli «null støtte til bedrifter».
– At bedrifter fikk kompensasjon under koronanedstenging, burde være et unntak fra regelen om at det ikke skal skje. Den gang kunne det begrunnes med at når staten bestemmer at samfunnet skal stenge, så settes næringslivet i fullstendig sjakk matt. Det er en annen situasjon enn at det utsettes for brottsjø med kraftig prisøkning på strøm, sier han til DN.
(©NTB)
