De fire partiene på høyre side i svensk politikk ligger an til å danne regjering. Det vil bety tøffere tak mot kriminelle gjenger og åpning for kjernekraft.
Med 175 mandater av 349 har Sverigedemokraterna, Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna til sammen knappest mulig flertall. I øyeblikket er derfor Moderaternas partileder Ulf Kristersson mannen som er favoritt til å danne regjering.
Men hva har disse partiene planer om å gjøre? Det er store skiller mellom dem i de fleste viktige spørsmål. Men på noen områder er de skjønt enige, og det er også det ekspertene tror de kommer til å gjøre noe med først.
– Moderaterna har sagt en rekke ganger at de kommer til å begynne med kjernekraften. Det er også et spørsmål der de er enige med de andre partiene, sier Peter Esaiasson ved Göteborgs Universitet til Aftonbladet.
Norsk strømstøttemodell
Dermed ligger en kjernesak for en ny regjering an til å bli utbygging av ny atomkraft. Også andre statsvitere mener de fire partiene kan bli enige om andre raske endringer i energipolitikken for å senke strømregningene til folk flest. I en annen Aftonbladet-sak forteller svenske økonomer om hvordan dette skal foregå: en modell som bygger på den norske strømstøtten.
– Det vil si at staten går inn og betaler over et visst nivå på strømregningen, sier Frida Bratt ved Nordnet Bank.
Alle fire partiene er også enige om at de raskt skal komme i gang med nye lover for å bekjempe gjengkriminaliteten, en sak som har vært høyt på agendaen i den svenske valgkampen – og der alle fire partier står på en lignende linje. I tillegg ligger det an til at partiene senker skattene på pensjoner.
Strengere integreringspolitikk
Sverigedemokraternas viktigste sak er fortsatt innvandring og integrering, og der er det mer uenighet mellom partiene.
– Det er Sverigedemokraternas absolutte hjertesak, de kommer til å ønske seg innstramminger, men saken er at Sverige allerede har strammet inn veldig mye når det gjelder blant annet asylinnvandring, sier Sofie Blombäck ved Mittuniversitetet til Aftonbladet.
Dermed blir integrering en viktigere sak. Også her er det stor uenighet mellom partiene. Flere har kommet med forslag på egen hånd: Liberalerna har foreslått obligatorisk språktest for toåringer som ikke går i barnehage, mens Moderaterna vil ha ADHD-testing av alle barn i sosialt utsatte områder.
Helse og skole for KD og L
Innen spørsmål på økonomi og velferd er det også uenighet. Moderaterna har lagt vekt på skattekutt som det ikke er bred enighet om i blokken. Sverigedemokraterna vil gjøre en midlertidig økning av ledighetstrygda permanent, noe Moderaterna har stilt seg imot.
Kristdemokraterna og Liberalerna kommer sannsynligvis til å stille størst krav innen helsepolitikk og skolepolitikk, tror ekspertene. Kristdemokraterna vil blant annet avskaffe de 20 regionene som i dag driver det svenske helsevesenet, og sette det hele under statlig styring. Liberalerna vil ha 16 milliarder kroner ekstra til skolen.
En ting kan man i alle fall vente seg: Sverigedemokraterna vil ha mye innflytelse i en ny borgerlig regjering, enten de selv sitter ved bordet eller ei.
– Om Kristersson blir statsminister kommer det enten til å bli med SD i regjering eller gjennom at han kjøper støtten deres ganske dyrt. De kommer til å ønske seg mye politikk i bytte for det, spesielt når de ser ut til å bli større enn Moderaterna, sier Blombäck.
(©NTB)
