Oppdretterne varsler omfattende permitteringer fordi regjeringen vil ha grunnrenteskatt. Men skatten gjelder jo ikke der det permitteres, sier finansministeren.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) stiller seg spørrende til begrunnelsen oppdrettsselskaper som Salmar og Lerøy gir for å sende ut permitteringsvarsler til over tusen ansatte. Virksomhetene framholder at den nye grunnrenteskatten som regjeringen foreslår, praktisk talt har ødelagt markedet for langsiktige fastprisavtaler – kontrakter som er avgjørende for å «fylle anleggene med nok bearbeidingsaktivitet», ifølge Salmar.
Selskapet har derfor sendt permitteringsvarsel til nesten 700 ansatte innenfor denne delen av virksomheten på Frøya og Senja, mens Lerøy i forrige uke sendte tilsvarende varsel til over 300 ansatte. Kort tid etter kom nyheten om at Romsdal Processing kanskje må permittere 94 ansatte og innleide.
– Det er viktig å få fram at regjeringen ikke har foreslått grunnrenteskatt på den delen av næringen som det nå varsles permitteringer i. Det er ikke foreslått grunnrenteskatt på foredling, sier finansministeren til NTB.
Han vil ikke kommentere om motstanden kan skyldes misforståelser om hvordan skatten er innrettet eller andre konsekvenser av forslaget.
– Det er viktig å innføre grunnrenteskatt fordi vi har noen selskaper som har hatt veldig store overskudd, og betalt ut store utbytter. Senest i forrige uke varslet et av selskapene, Mowi, nok et utbytte på 880 millioner kroner bare i tredje kvartal. Jeg mener de da kan bidra litt mer, sier Vedum.
Salmar: Ødelegger markedet
– Det er ganske enkelt ingen lenger som er villig til å inngå fastpriskontrakter, framholder Salmar i pressemeldingen der det framgår at selskapet har sendt permitteringsvarsel til 851 ansatte på Frøya og Senja.
Selskapet hevder den nye grunnrenteskatten vil tredoble beskatningen av produksjon av laks i Norge hvis den blir vedtatt.
– I en situasjon hvor man ikke får inngått fastpriskontrakter for bearbeiding, er det heller ikke mulig å drive foredling, sier konsernsjef Frode Arntsen i Salmar.
Finansministeren utviser «manglende forståelse for avgjørende sammenhenger i havbruket og kystnæringslivet når han antyder at skatteforslaget ikke får konsekvenser for bearbeiding i Norge», mener Sjømat Norge, en landsforening i NHO.
– Det han har foreslått er kort fortalt at man skal måtte betale 40 prosent skatt på en inntekt man ikke har. Det går ikke, og det hadde vi håpet at landets finansminister forsto, sier ifølge administrerende direktør Geir Ove Ystmark til NTB.
Tillitsvalgt: – Makkverk
Den foreslåtte grunnrenteskatten for havbruksnæringen gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret og er satt til 40 prosent. Den skal gi mellom 3,6 og 3,8 milliarder kroner årlig i skatteinntekter. Et bunnfradrag på 4.000-5.000 tonn skal sikre at kun de største aktørene må betale.
Hovedtillitsvalgt Hans Stølan i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) er ikke nådig når han omtaler forslaget til E24 , som han kaller «et makkverk av et venstrehåndsarbeid som truer tusenvis av arbeidsplasser» og ber regjeringen utsette innføringen av grunnrenteskatten til 2024.
Stølan medgir at det ikke er uvanlig med sesongbaserte permitteringer i foredlingsvirksomheter når vinteren står for døra. I desember permitterte eksempelvis Salmar 600 ansatte som følge av naturlige sesongvariasjoner, ifølge IntraFish.
– Det er ikke uvanlig for oss å ha permitteringer, men de har vanligvis mindre omfang og varer ikke så lenge som det som er varslet nå. Vi i næringen som kjenner dette på kroppen og har skoene på, vet at dette ikke er et narrespill, sier Stølan til E24.
Selv om finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har uttalt seg kategorisk negativt til å droppe forslaget om å innføre grunnrenteskatt for havbruksnæringen, har han åpnet for justeringer. Utformingen av skatten kommer som en egen proposisjon i Stortinget til våren og kommer ikke til å være gjenstand for forhandlinger i forbindelse med budsjettprosessen nå i høst.
