Stadig høyere rente stjeler kjøpekraft fra folk som fra før sliter med skyhøye priser. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache medgir at hun føler på et stort ansvar.

– Først og fremst kjenner vi på ansvaret når vi tar beslutninger om renta. Det er et stort ansvar å ta beslutninger som har så stor betydning for folks økonomi, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til NTB.

Annonse

På trekvart år har hun jekket opp renta seks ganger siden hun klatret til topps i Norges Bank. Fra det historiske nullnivået i fjor ligger styringsrenta nå på 2,75 prosent. Og den skal videre opp.

Mange må justere forbruket

Folk med lån sitter nå med en gjengs lånerente oppunder 4 prosent. Og verre skal det bli. I de siste prognosene til Norges Bank framgår det at styringsrente skal opp minst en gang til, og at rentetoppen vil ligge på rundt 3 prosent.

– Jeg må understreke at det er en prognose og ikke et løfte, skyter Bache inn. Det er ikke gitt at rentekjøret stanser der.

Først mot slutten av neste år kan man ane noen små sprekker i det mørke skylaget. Da regner man at prisveksten, som er den viktigste årsaken til at sentralbanken setter opp renta, avtar, og kanskje skal også rentenivået noe ned.

Mange husholdninger kommer til å få strammere økonomi og kan bli nødt til å justere forbruket sitt for å komme seg gjennom et år med rask prisvekst og høye renter, mener Bache.

– Skjeler dere i det hele tatt til husholdningenes situasjonen når dere vurderer om og hvor mye renta skal settes opp?

– Vi legger vekt på å balansere risikoen for å stramme til for mye og dermed bremse aktiviteten mer enn nødvendig, mot risikoen for å stramme til for lite, slik at prisveksten biter seg fast på et høyt nivå. Hadde vi bare stirret enøyd på inflasjonen, så hadde vi satt renta opp mer, og vi hadde gjort det raskere. Men fordi vi ønsker på unngå å stramme inn for mye, så går vi forsiktigere fram. Og det er nettopp av hensyn til sysselsettingen, sier Bache.

– Folk tåler høyere rente

Sentralbanken skriver i sin rapport om finansiell stabilitet i november at gjeldsbelastningen blant landets rundt 2,5 millioner husholdninger er nær et historisk høyt nivå, og høy sammenlignet med andre land.

Til tross for at husholdningene er sårbare for bratt boligprisfall og en kraftig økning i rentene, mener Norges Bank at vil de klare seg greit gjennom en periode med strammere økonomi.

– Å sørge for lav og stabil inflasjon er det viktigste bidraget pengepolitikken og Norges Bank kan gi for at vi skal kunne opprettholde høy sysselsetting og høy aktivitet i økonomien over tid. Og de fleste husholdningene har en økonomi som tåler en periode med økte utgifter, understreker Bache.

Hvis den høye prisveksten biter seg fast på grunn av for mild pengepolitikk nå, kan det bli behov for kraftigere innstramminger i framtida, framholder sentralbanksjefen.

– Jeg forstår at det kan oppfattes som at vi legger sten til byrden når vi hever renta i en situasjon der prisveksten er høy. Det svekker husholdningenes kjøpekraft. Men vi setter altså renta opp for å få prisveksten ned, sier hun.

Rentesmell til ingen nytte

Men på den måten får lånekundene en dobbel smell – gang på gang og til ingen nytte, ifølge sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.

Han har tydelig kritisert rentepolitikken og framholder med styrke at det vesentligste av prisveksten som tynger husholdningenes økonomi, er påført oss utenfra, gjennom import av varer, tjenester og energi. Dermed har pengepolitikken her til lands liten eller ingen innvirkning på prisveksten, mener han.

Bjørnstad var en av svært få økonomer som tok til orde for at sentralbanken måtte sette renta ned, ikke opp, på det siste rentemøtet i midten av desember. Det fikk han som kjent ikke gehør for.

Bred oppgang

Bache gir ham et stykke på vei rett i at deler av prisveksten er importert og dermed utenfor pengepolitikkens rekkevidde.

– Men det vi ser nå, er en bred prisoppgang. Det er ikke bare prisene på de varene vi importerer fra utlandet, som stiger raskt. Også prisene på det vi produserer her hjemme, stiger mer enn normalt. Noe av bakgrunnen for den prisveksten vi ser innenlands, er høy aktivitet og høyt press i norsk økonomi, noe som også har bidratt til at lønnsveksten har økt, sier hun.

– Så påvirker vi også økonomien gjennom å påvirke etterspørselen. Høyere rente vil normalt dempe etterspørselen etter varer og tjenester, og dermed også lønns- og prisveksten, understreker Bache.

Høyere rente vil også normalt føre til sterkere kronekurs, noe som i sin tur bidrar til å dempe den importerte prisveksten, poengterer hun.

(©NTB)

Annonse