Miljøvernere reagerer skarpt på at regjeringen har delt ut 47 nye letelisenser på norsk sokkel til olje- og gassutvinning.
Tildelingen ble kunngjort av olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) tirsdag. Den skjer gjennom den årlige konsesjonsrunden i modne områder på sokkelen, TFO. Lisensene fordeler seg på Nordsjøen (29), Norskehavet (16) og Barentshavet (2), skriver regjeringen i en pressemelding.
– Det er knapt til å begripe at dette er regjeringens svar på sommertemperaturene Europa opplever nå i januar. Verden har funnet mer fossil energi enn vi kan brenne. Allikevel skal de la oljeselskapene lete etter enda mer, sier Lars Haltbrekken i SV om tildelingene.
-Utvikle, ikke avvikle
Aasland kunngjorde tildelingen i et innlegg på Sandefjordkonferansen, melder Dagens Næringsliv.
– Vi skal utvikle, og ikke avvikle, norsk sokkel, slo ministeren fast, ifølge E24.
Det er 25 oljeselskaper som får tilbud om eierandel i de 47 lisensene. Det er litt færre enn årene før, og langt unna rekorden fra da Terje Søviknes (Frp) delte ut 83 lisenser da han var statsråd i 2018.
Equinor får flest tildelinger, mens Aker BP og Vår Energi kommer bak.
Frakoblet virkeligheten
Naturvernforbundet reagerer på tildelingene og at de også er lagt lenger inn i arktiske områder en før hvor de truer kritisk utsatt fugleliv.
– Dagens tildeling bekrefter at norsk oljepolitikk fortsatt er totalt frakoblet virkeligheten. Skal vi unngå katastrofale klimaendringer kan vi ikke fortsette å lete etter mer olje i 2023. Det Norge trenger nå er en aktiv politikk for å omstille oss bort fra olje og gass, ikke en politikk for å forlenge vår avhengighet av de energiformene som ødelegger klimaet, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.
Også Greenpeace reagerer og leder Frode Pleym at nye oljelisenser fører til mer global oppvarming, økt press på sårbar natur og at omstillingen fra fossilt til fornybart settes på. vent.
– Nye oljelisenser påfører folk på alle kontinenter store lidelser, truer sårbare arter og økosystemer og forsterker ekstremværet vi allerede ser, sier Pleym.
Forsvarer oljepakken
I innlegget tirsdag kom Aasland med et forsvar for oljeskattepakken som ble vedtatt under pandemien.
I juni 2020 ble partiene på Stortinget, unntatt SV, Rødt og MDG, enige om midlertidige endringer i oljeskatten for å sikre aktivitet i koronatiden. I ettertid har tidligere statsminister Erna Solberg erkjent at pakken trolig var unødvendig. Kritikere har hevdet at Norge vil tape om lag 30 milliarder kroner i skatt fra oljeselskapene på grunn av pakken.
– Korona-subsidiene til oljeselskapene gjør at det har kommet svært mange søknader om nye olje- og gassutbygginger. Det legger beslag på penger, kompetanse og arbeidskraft som kunne vært brukt til å utvikle nullutslippsløsninger. Nå vil regjeringen at oljeselskapene skal sørge for enda fler utbygginger, sier Haltbrekken
Ytterpunkter
Miljøpartiet De Grønne mener regjeringens tildeling er som en dårlig unnskyldning.
– Aasland og regjeringen bruker Europas kortsiktige gassbehov som dårlig unnskyldning for å fortsette med utdatert oljepolitikk. Vi skal levere gass til Europa akkurat nå, men det de også trenger er at Norge satser stort på fornybart. Disse letetillatelsene er dessuten også for olje, ikke bare gass, sier nestleder Lan Marie Berg.
Rødt føyer seg til kritikerne og sier regjeringen ikke tar klimakrisen på alvor når den åpner for nye oljefelter langt unna dagens oljeinfrastruktur i havet.
– De vanner ut systemet for utdeling av oljeområder og svikter klima og miljø, sier miljøpolitisk talsperson Sofie Marhaug i Rødt.
Fremskrittspartiet befinner seg helt på den andre enden av skalaen i sin reaksjon på regjeringens tildeling. Energipolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Terje Halleland, mener regjeringen følger SVs krav om å ikke legge opp til olje- og gassutvinning i Barentshavet, og beklager dette.
– Oljedirektoratet anslår at mesteparten av reservene på norsk sokkel ligger i Barentshavet. Da er det svært negativt at det kun blir gitt to lisenser i det som bør være et av de mest attraktive områdene å lete etter olje og gass fremover. Dette er aktivitet som kunne ha gitt store ringvirkninger på land i Nord-Norge, men som nå blir holdt tilbake, sier Halleland.
