I fjor økte smørprisen med 24 prosent i butikkene. Men innkjøpsprisen på smør økte kun med 9 prosent. – Lar seg vanskelig forklare, sier landbruksministeren.
– Det sier seg selv at det er noe som ikke går opp her. På enkelte varer mener jeg den massive prisøkningen vi ser ute i butikkene, vanskelig lar seg forklare, sier landbruksminister Sandra Borch (Sp) til NTB.
I en epost til NTB fredag reagerer Ingvill Størksen, direktør for politikk og myndighetskontakt i Coop Norge, på søkelys på enkeltprodukter
– Smør er et produkt vi i perioder har solgt med betydelig tap, og som det typisk er tøff konkurranse på. Da er det ikke rart om prisene svinger i perioder, sier Størksen.
En pakke på et halvt kilo smør koster i dag rundt 47 kroner på lavprisbutikkene.
Gir ikke mening
Torsdag varslet Borch og regjeringen at de setter i gang en ny «marginundersøkelse» for å se hva som skjer med prisene i de forskjellige leddene fram til forbruker.
Bakgrunnen er blant annet tall som viser at flere varer øker mer i pris ut til forbrukerne enn prisøkningen butikkene har når de skal kjøpe inn varene.
– Vi forventer, og vi krever egentlig av kjedene, at de ikke utnytter den situasjonen som er nå til å øke prisene i butikk, sier Borch.
Coop setter pris på at regjeringen setter søkelys på marginutviklingen i hele verdikjeden. De håper imidlertid studien ser på bredden i produktutvalget.
–Vi er i en unntakstilstand, med global inflasjon og usikkerhet om råvaretilgang som gir uforutsigbare rammebetingelser. Da gir det enda mindre mening enn ellers å se på et enkeltprodukt på et fryst tidspunkt, sier Størksen.
Hun ønsker seg også at studien går over en lengre tidsperiode, for å forstå dynamikken i dagligvaremarkedet. Dette vil ifølge Coop bidra til en mer konstruktiv og faktabasert diskusjon.
Flere varer økte mer i butikkene
NTB har hentet ut statistikk fra forskningsinstituttet Nibio og sammenlignet prisene i butikkene med innkjøpsprisene. På enkelte varer er det tydelig at butikkprisen har økt mye mer enn innkjøpsprisen.
* Ost har økt med 10,6 prosent ute i butikkene, mens hos engrosleddet økte prisen med 6,7 prosent i løpet av 2022.
* Melk, yoghurt og fløte økte med 9,1 prosent i butikken og 6,9 prosent fra grossist
* Svin har økt med 21,9 prosent i butikkene og 16,8 prosent i engrosleddet
Dagens Næringsliv gjorde en lignende sammenligning i september i fjor, men tallene over er for hele 2022.
Vestre: – Føler oss ikke trygge
Det skal sies at enkelte varer har økt mindre i butikkene enn i innkjøp. Blant annet egg, som har økt med 11,4 prosent i butikken og 14,3 prosent i engrosleddet.
Prisstatistikken er også basert på litt forskjellige stadier i engrosleddet. For meieriproduktene er den tettest på den prisen butikkene betaler.
Uansett gir tallene en pekepinn.
– Vi har jo gjort oss noen tanker når vi ser at enkelte varer øker vesentlig mer til forbruker enn fra produsent. Det kan være naturlige forklaringer på det. Men vi føler oss ikke helt trygge på hvorfor det blir sånn, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til NTB.
– Understreker alvoret
I februar kommer en ny prisøkning på dagligvarer, og da forventer statsråden at dagligvarekjedene ikke øker prisene en krone for mye.
– De må vise samfunnsansvar og ikke se på dette som en mulighet til å øke prisene mer enn det som er absolutt nødvendig. Vi beskylder dem ikke for det, men det er viktig for oss å adressere det og understreke alvoret, sier Vestre.
Han påpeker at regjeringen har gjort flere grep for å dempe prisveksten på matvarer, blant annet gjennom solide tilskudd i jordbruksoppgjøret for å kompensere for ekstraordinære utgifter.
– Høye lederlønninger
Vestre og Borch tok torsdag imot flere av aktørene i dagligvarebransjen for å diskutere situasjonen. I etterkant av møtet forklarte Norgesgruppen de økte matvareprisene med rekorddyr strøm og økte leverandørpriser.
De sa også at kostnadene gir lavere lønnsomhet i dagligvarebransjen.
Borch sier at hun har fått litt ulike svar om lønnsomheten i bransjen på møtene.
– Samtidig har vi sett at kjedene har operert med lederlønninger som ikke lar seg forklare, eller bonuser som er blitt betalt ut som ikke lar seg forklare, i hvert fall ikke i den situasjonen vi står i nå, sier hun.
(©NTB)
