Svingdører mellom politikk og lobbybransje og dårlig varslingssystem i politiet er to problemer Europarådet peker på i sin siste rapport om korrupsjon i Norge.

Det skriver Europarådets antikorrupsjonsorgan, GRECO, i en ny rapport.

I 2020 fikk Norge nemlig 14 anbefalinger om hvordan man skal forhindre korrupsjon i sentrale myndigheter. Rapportører fra Sverige og Albania har fått i oppgave å undersøke om Norge har tatt anbefalingene til følge. Svaret er ifølge GRECO nedslående: bare 4 av 14 punkter er blitt fulgt opp på tilfredsstillende vis. Fem anbefalinger er kun delvis gjennomført, mens fem ikke er gjennomført overhodet.

– I lys av det foregående bemerker GRECO at ytterligere fremskritt må gjøres i løpet av de neste 18 månedene for å oppnå et tilstrekkelig nivå av oppfølging av anbefalingene, skriver de i rapporten.

Noe framskritt, men ikke nok

Europarådet er ikke fornøyd med hvordan nye medlemmer av regjeringsapparatet blir opplært i det etiske regelverket: En obligatorisk éndagssesjon samt en epost fra Statsministerens kontor. Problemet er at det ikke gis mer regelmessig opplæring, samt at det ikke er etablert et system for å sikre mer konsekvent tolkning av råd om etiske spørsmål blant de ansvarlige.

Norge har også gjort noe, men ikke nok med åpenheten rundt kontakt mellom toppolitikere og lobbyister. All korrespondanse blir registrert, men det mangler regler for hvordan man skal forholde seg til slik kontakt. I tillegg mangler det konsekvenser for å bryte kravet om registrering.

Det er begynt et arbeid for å følge opp tre av postene som gjelder opplysningskrav for statssekretærer og politiske rådgivere, mer håndhevbare sanksjoner for ikke å ha oppgitt relevant informasjon, og mer effektiv kontroll av standardene som er satt. GRECO mener imidlertid at man burde kommet mye lenger og fører opp disse anbefalingene som «ikke gjennomført».

Til gjengjeld har Norge formalisert regelverket for inhabilitet for statsråder. Det er også innført krav om skriftlig forhåndsgodkjenning dersom statsråder og andre personer i statlige topplederfunksjoner skal bekle andre verv.

Blanda drops for politiet

Resten av anbefalingene dreier seg om politiet. Norge har jobbet godt med å innføre en samlet linje for korrupsjonsforebygging i politiet, samtidig har man ikke kommet langt nok med opplæring og rådgiving.

I tillegg er man ikke kommet ordentlig i gang med å etablere en nasjonal og offentlig tilgjengelig statistikk over disiplinære tiltak i politiet. Varslingssystemet er heller ikke tilstrekkelig styrket.

(©NTB)