Nylig fikk danskene plutselig beskjed om at en av deres helligdager kan forsvinne. Dette er foreløpig ikke aktuelt i Norge, beroliger regjeringen.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet opplyser at fjerning av fridager ikke er på dagsordenen
– Det har ikke vært diskutert å fjerne offentlige høytidsdager og fridager i Norge, sier statssekretær Maria Walberg (Ap) til NTB.
Det er helligdagen store bededag som står i fare for å forsvinne i Danmark. Den danske regjeringen vil ha den bort og mener det kan skaffe 3 milliarder danske kroner ekstra til statskassen. Pengene skal brukes til å styrke det danske forsvaret.
Saken har skapt stor debatt i Danmark. Ni opposisjonspartier motsetter seg planene og har kommet opp med en plan for å slippe å miste fridagen. Men regjeringen står på sitt.
Store bededag er en årlig helligdag i Danmark, som faller fire uker etter påske. Den ble innført på 1600-tallet, og tanken var at kroer og forretninger skulle holde stengt slik at folk kunne gå edru i kirken og be i stedet.
Også i Norge har vi hatt bededag. I 1916 ble den flyttet til fredag før allehelgensdag. Deretter ble den i 1950 flyttet til allehelgensdag – bots- og bededagen – i 1950. Men den er altså ikke en offisiell helligdag.
Flere helligdager i Norge enn Danmark
Danmark har i dag elleve helligdager, og vil ende opp med ti dersom bededagen fjernes. I Norge har vi følgende tolv hellig- og høytidsdager:
- 1. nyttårsdag (1. januar)
- Skjærtorsdag (siste torsdag før første påskedag)
- Langfredag (siste fredag før første påskedag)
- Første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars)
- Andre påskedag (første mandag etter første påskedag)
- Kristi himmelfartsdag (sjette torsdag etter første påskedag)
- Første pinsedag (sjuende søndag etter første påskedag)
- Andre pinsedag (første mandag etter første pinsedag)
- Første juledag (25. desember)
- Andre juledag (26. desember)
- 1. mai (høytidsdag)
- 17. mai (høytidsdag)
Krangel om røde dager
Helligdagene har tidligere vært gjenstand for diskusjon også i Norge. I fjor tok Unge Venstre til orde for å fjerne alle de kristne helligdagene, og heller la folk ta ut fridagene slik det passer dem.
– Vi har ikke lenger en statskirke. Det er ti røde dager i året, og ideelt sett burde folk få ta ut dem sånn det passer dem, sa leder Ane Breivik i Unge Venstre til Nettavisen.
Det fikk finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til å reagere.
– Ser at sentrale Venstre-folk nå tar til orde for å fjerne alle de kristelige helligdagene, og at det brukes ord om utdatert og tåpelig om de røde dagene. Jeg er dypt uenig i at vi skal fjerne dette som fridager, skrev Vedum på Facebook.
2023 og 2024 – to knallår for helligdager
Nordmenn har nettopp vært gjennom flere magre år helligdagsmessig. I 2022 landet for eksempel julaften og nyttårsaften lørdager, og folk ble «snytt» for en fridag både 1. juledag og 1. nyttårsdag. Attpåtil var 1. mai på en søndag.
En rask titt på kalenderen for 2023 avslører at flere helligdager lander på hverdager. For eksempel lander 17. mai på en onsdag. I tillegg får folk en fridag dagen etter feiringen, siden Kristi himmelfartsdag lander på 18. mai.
Julaften i 2023 lander på en søndag, som betyr at også lille julaften er en helgedag. I tillegg lander helligdagene 1. og 2. juledag dermed på mandag og tirsdag, og skaper potensielt en fire dager lang helg for mange arbeidstakere. Nyttårsaften blir dermed også på en søndag.
2024 leverer også svært solid på kalenderen. Julaften lander nemlig da på en tirsdag, som betyr at onsdagen og torsdagen er offisielle helligdager og klemmer inn den påfølgende fredagen.
I tillegg lander 17. mai 2024 på en fredag og etterfølges av pinsehelgen, som sørger for at også mandagen er fridag.
(©NTB)
