LO går samlet inn for å kreve økt kjøpekraft i lønnsoppgjøret, altså at lønna skal stige mer enn prisene. Det kan bety en lønnsvekst over 5 prosent.
– Vi skal ha vår del av kaka, fastslo LO-leder Peggy Hessen Følsvik da hun talte til LOs representantskap før hovedkravet om økt kjøpekraft ble vedtatt til unison applaus tirsdag.
Vedtaket er å regne som en marsjordre for LOs forhandlere i frontfaget. De møter motparten i NHO om en måneds tid og skal meisle ut et lønnsoppgjør som vil være normgivende for resten av det organiserte arbeidslivet. Prisstigningen anslås å ende på 4,8 prosent i år. Dermed vil et krav om økt kjøpekraft bety at arbeidsgiverne må legge et lønnstilbud på bordet som har en prosentvis ramme over dette for å oppnå enighet, sa hun etter å ha samlet enstemmig støtte bak hovedkravet.
– Det vi har sett de siste årene, er at bedriftseierne har tatt ut en større andel av verdiskapingen enn de ansatte. Og det kan vi ikke leve med i lengden. Den fordelingen må skje på en måte som gjør at vi får vår del av kaka, sier Følsvik til NTB.
LO-lederen provosert
Hun sikter til at lønnskostnadsandelen – den delen av verdiskapingen som bedriftene betaler ut i lønn til de ansatte – har falt fra 83 prosent til 78 prosent de siste ti årene. På toppen av dette viser det seg at ledersjiktet i det private næringslivet ble tilgodesett med betydelig høyere inntektsøkning enn de ansatte i fjor.
– Det har provosert mange. Det hørte vi fra talerstolen i dag, og det hører vi når vi er ute og snakker med folk. De er provosert over bonuser og høye lederlønninger. Jeg forstår det veldig godt. Det provoserer også meg, resten av LO-ledelsen og forhandlingsdelegasjonen vår, sier Følsvik.
Bakteppet er blant annet en lønnsutvikling for arbeidstakerne i fjor som var svak målt mot prisstigningen. De aller fleste av LOs medlemmer opplevde å gå ned i reallønn, ifølge tallene som Teknisk beregningsutvalg (TBU) la fram mandag. Den samme rapporten viste at lønningene til ledere og funksjonærer i industrien steg betydelig mer enn store yrkesgrupper.
Lederne fikk 6,9 prosent, funksjonærene fikk 5 prosent, mens industriarbeiderne bare fikk 3,5 prosent lønnsvekst i fjor. Det er mindre enn rammen for frontfagene, som ble anslått til 3,7 prosent i fjor.
Opptil 5,4 prosent
LOs representantskap har ikke for vane å tallfeste lønnskravene forhandlerne tar med seg til NHO, men pleier å si noe om hvor kravet må ligge i forhold til lønnsutviklingen. Leder Jørn Eggum i Fellesforbundets anslår likevel allerede nå at lønnsoppgjøret godt kan ende mellom 4,8 og 5,4 prosent uten at norsk industri taper konkurransekraft mot handelspartnernes.
– Vi snakker om en økonomisk ramme som det er flere tiår siden sist vi var borti. Vi har fått reallønnsnedgang for industriarbeiderne våre i to på rad. Vi har vært lojale og fulgt opp det som har vært anslaget for prisveksten, men likevel gått i minus, sier Eggum til NTB.
Frontfagsmodellen innebærer at den lønnsrammen konkurranseutsatt industri har bæreevne til, blir førende for øvrige oppgjør, også til store ansattegrupper i stat og kommune.
Offentlig ansatte er ikke omfattet av lønnsforhandlingene mellom LO og NHO, men blir likevel berørt ved at frontfaget setter normen. Også leder Mette Nord i Fagforbundet, LOs største forbund, støttet kravet om økt kjøpekraft og et oppgjør hvor de lavest lønnede gis et ekstra løft.
Mer til kommuneansatte
Det var også et samlet representantskap som stilte seg bak LO-lederens oppfatning av at kommunalt ansatte i tre år har sakket akterut, og at de derfor skal ha et ekstra løft i år for få hentet inn etterslepet
– Det kan ikke være sånn at enkelte grupper trekker fra, det skaper økt ulikhet og vil i sin tur bidra til å svekke oppslutningen om frontfagsmodellen. Fasit fra i fjor kan tyde på at nettopp dette har skjedd. Blant annet er jeg bekymret for den manglende lønnsveksten i kommunal sektor, sa Følsvik.
– Tre år på rad har kommuneansatte vært lønnstapere – og blitt hengende etter i lønnsvekst. Mens våre medlemmer er ansvarlige og følger de prinsippene vi har forhandlet om med NHO, bevilger topplederne seg både to og tre ganger så stor lønnsvekst. Det kan ikke fortsette, konkluderte Følsvik.
(©NTB)
