Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
05 mars 2023 11:46
Del på Facebook
Kullkraftverket i Longyearbyen på Svalbard er det eneste av sitt slag i Norge, nå er det snart slutt.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Kullkraftverket i Longyearbyen på Svalbard er det eneste av sitt slag i Norge, nå er det snart slutt.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Kullkraftverket på Svalbard forsyner bare 2.500 personer med strøm, men slipper ut like mye CO2 som rundt 20.000 biler. Snart byttes kullet ut med diesel.

– Det er ikke supersexy å gå over til diesel, men det er tross alt en halvering av CO2-utslippet, sier Hans Normann til NTB.

Annonse
Annonse

Han er sjef på Norges eneste kullkraftverk, som snart skal bli historie.

I løpet av 2023 går kraftverket i Longyearbyen over til dieseldrift fra aggregater – riktignok som en mellomløsning.

– Det er jo for at vi skal forberede oss på den fornybare verden her oppe også. Pluss at kullkraftverket er 40 år gammelt og slitt, og står foran så store vedlikeholdskostnader. Dette er en ypperlig anledning til å ta skrittet videre, sier Normann.

Dagens kraftforsyning er tett knyttet opp mot kullgruvedriften på Svalbard, som etter planen skal avsluttes i 2025.

I dag kjøres store lass med kull ned fra gruve 7, som så brennes og omgjøres til energi. Kraftverket bruker 30 prosent av alt kullet som produseres i gruva.

Sårbart samfunn

Kraftverksjefen sier at overgangen til nye kilder må skje forsiktig, og være nøye planlagt.

Forsyningssikkerheten er nemlig ekstra viktig for det isolerte Svalbardsamfunnet.

– Stopper energiforsyningen, fryser byen i løpet av noen timer på vinterstid. Da må vi rett og slett av øya. Det skal ikke skje, og det kommer ikke til å skje, fastslår han.

I tillegg til elektrisitet, leverer kraftverket fjernvarme til alle boligene sentralt i Longyearbyen. De har ikke vedovner å fyre med i en krisesituasjon.

Nettopp på grunn av sikkerheten får NTB heller ikke ta bilder inne på kraftverket.

– Der jo en spesiell geopolitisk situasjon med krigen i Ukraina, og man må tette litt igjen på informasjon rundt infrastruktur. Og vi er jo en svært viktig infrastruktur.

Vindkraft? Sol? Geotermi?

I midten av januar la Longyearbyen lokalstyre fram sin energiplan for framtiden, etter bestilling fra regjeringen.

Der konkluderes det med at en kombinasjon av «vindenergi, solenergi, en geotermos og multifuelmotorer med fornybart drivstoff, vil kunne gjøre Longyearbyens energisystem 100 prosent fornybart samtidig som de totale kostnadene reduseres markant».

Annonse
Annonse

Det understrekes at løsningene må utredes grundig.

– Først går vi over til en løsning der vi bruker diesel, som vi dimensjonerer for å holde i 7–10 år. Da har vi den perioden til å beslutte hvilke fornybare produksjonsenheter vi skal ha i fremtiden, sier Normann.

Et dieselanlegg er mer fleksibelt enn kullkraftverket, og åpner opp for å koble på nye kilder gradvis.

Vil Støre bla opp?

Denne uken besøkte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) Svalbard. Ett av temaene han ble utfordret på var kraftprisene.

Da byttet til diesel ble planlagt, kostet dette omtrent det samme som kulldrift. Etter Ukraina-krigen steg dieselprisene kraftig, og nå ligger det an til at kraftprisene vil stige med 40 prosent i overgangsperioden med diesel.

– Denne overgangsperioden må vi arbeide for at blir så kort som mulig, sier Støre til NTB.

– Men er staten villig til å betale for energiomleggingen her?

– Jeg vil ikke trekke noen konklusjoner på det nå, men det er klart at det blir en utfordring når man går over til diesel som er dyrere enn det som er i dag. Men i framtiden vil Svalbard sannsynligvis få rik tilgang på fornybar energi, som også kan være betydelig rimeligere, sier Støre.

Kutter produksjon

På enkelte områder er overgangen til fornybart allerede startet på Svalbard. Flere bedrifter og private hjem har allerede installert solcellepaneler. I løpet av de neste månedene kommer det etter planen opp masse solcellepaneler på taket til den nye folkehøgskolebygningen, på Radisson-hotellet og flere andre bygninger.

I mørketiden leverer solcellene ingenting, men på sommeren, med midnattssol, kan de produsere masse.

– Vi skal rigge oss for å ta imot overproduksjon fra sol i visse deler av året, sier Normann.

Kraftverket har nå kjøpt inn det som nå skal være Nordens største batteripark. Den står side om side med kraftverket og skal hovedsakelig bidra til bedre stabilitet i forsyningen.

– Vi kan regulere energiproduksjonen til byen med batteriet. Og dette gjør også at vi får en betydelig reduksjon i bruk av diesel i tiden framover, sier han.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøTallmaterialet viser enkelt og greitt, kaste gode kroner etter dårlige.Du kan også ta med Senterpartiet i denne form for unnamanøver. ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrFor det første: Siden investeringsmidler er den knappe faktoren, må en ta hensyn til både netto samfunnsnytte og investeringskostnadene, dvs. ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøVi kan godt bruke samfunnsnytte pr investert kron, men bare i kombinasjon med samfunnsnytte i kroner. Det er trass alt ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrNår investeringsmidler er den knappe faktoren, så må en foreta rangering pr. knapp faktor. Eksempelvis netto samfunnsnytte pr. investert krone. ...
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg veit ikkje kva gjenståande spørsmål du ikkje har fått svar på.Dersom det gjel sparte CO2 utslepp frå ferga til ...
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøKva er feil I mi analyse?Eg har dokumentert det KS2 rapporten sei om namfunnsnytten er i kroner. KS2 snakkar ikkje ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse