Den globale oppvarmingen vil trolig nå grensen på 1,5 grader selv om klimautslippene kuttes, skriver FNs klimapanel i en ny rapport.
I rapporten sammenfattes konklusjoner som klimapanelet (IPCC) har presentert de siste årene.
Fortsatt er det mulig å sikre en levelig og bærekraftig framtid for alle, ifølge IPCC. Men dette vinduet er raskt i ferd med å lukkes.
– Menneskeheten er på tynn is, og den isen smelter raskt, advarer FNs generalsekretær António Guterres.
Den globale oppvarmingen vil trolig nå 1,5 grader mellom 2030 og 2035, ifølge den nye rapporten. Temperaturen på kloden vil sannsynligvis stige til dette nivået selv om de globale klimautslippene kuttes kraftig.
Guterres beskriver situasjonen som en tikkende, tidsinnstilt klimabombe. IPCCs nye rapport er en manual for hvordan bomben kan uskadeliggjøres, ifølge FN-sjefen.
Større risiko
En viktig internasjonal målsetting er å unngå at oppvarmingen stiger mer enn 1,5 grader. Det har imidlertid lenge vært klart at dette vil være svært utfordrende – siden det krever svært kraftige kutt i de globale utslippene.
For hver økning av temperaturen vil farene som følge av oppvarmingen bli mer intense, understreker IPCC. Dette gjelder uavhengig av grensen på 1,5 grader.
Én av farene er muligheten for det som kalles plutselige endringer som ikke kan reverseres. Såkalte vippepunkter kan bli nådd, arter kan bli utryddet og økosystemer kan forsvinne.
Klimarisiko og andre typer risiko, som konflikter og pandemier, vil forsterke hverandre. Dette kan utløse det som kalles «kaskader av risiko», som er vanskeligere å håndtere.
Forskerne tilknyttet IPCC har de siste dagene sittet på overtid i Sveits, sammen med representanter for verdens regjeringer, og drøftet ordlyden i den nye rapporten. Strid om formuleringer om fossil energi tok tid, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Havet vil stige i århundrer
Den globale oppvarmingen fører blant annet til at havet vil stige i flere århundrer og kanskje årtusener. Denne prosessen er nå uunngåelig, men kutt i verdens klimautslipp vil begrense stigningen.
IPCC skriver at de er middels sikre på at havstrømmer nord i Atlanterhavet ikke plutselig kollapser innen 2100. Men hvis dette likevel skjer, og havstrøm-systemet «Amoc» bryter sammen, vil det høyst sannsynlig føre til brå endringer i regionale værmønstre.
Golfstrømmen er én av havstrømmene som inngår i Atlantic meridional overturning circulation (Amoc).
Den globale oppvarmingen har allerede ført til kraftigere hetebølger og forverret ekstremvær. Varmerekorder er gjentatte ganger blitt slått i løpet av de siste årene.
Etter hvert som temperaturen stiger, kan større deler av verdens befolkning bli utsatt for perioder med livstruende hete og luftfuktighet.
Trenger tilpasning
Uansett vil det bli et stort behov for tilpasning til klimaendringene. IPCC tar til orde for tiltak som gjør samfunn bedre rustet for oppvarmingen, og som i tillegg har andre positive effekter.
Ett eksempel er utslippskutt som også reduserer den lokale luftforurensingen. Fordelene ved redusert luftforurensing kan økonomisk sett være større enn kostnadene ved å kutte utslipp.
Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) beskriver den nye rapporten som nok et alvorlig varsku.
– Den viser at klimaendringene og tap av natur er to av de største utfordringene vi står overfor, og at de to henger tett sammen. Tap av natur gjør samfunnet i dårligere stand til å håndtere et endret klima og hyppigere ekstremvær. Vi må derfor løse både klima- og naturkrisen, sier Eide i en uttalelse.
– Raskere enn antatt
En rekke forskere har de siste årene pekt på at effektene av den globale oppvarmingen ser ut til å komme raskere enn ventet.
– Nå ser vi klimaendringer utspille seg over hele kloden, og de har kommet raskere enn tidligere antatt. Samtidig vet vi at de vil øke framover og bli stadig verre å håndtere. Dette er realitetene vi er nødt til å forholde oss til, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Miljøorganisasjonen Verdens naturfond (WWF) peker på at de neste årene vil bli avgjørende for utviklingen videre.
– Det er ikke rom for flere unnskyldninger eller tid for flere utsettelser. Vi må fase ut fossil energi, kutte utslipp og restaurere natur, og vi må gjøre det nå, mener Karoline Andaur, leder for WWF i Norge.
Ber om fossil-stans
De forventede utslippene fra eksisterende anlegg knyttet til kull, olje og gass er nok til å løfte temperaturen på kloden over 1,5 grader, fastslår IPCC.
FNs generalsekretær António Guterres oppfordrer til full stans i utvikling av nye kull-, olje- og gassfelt. Dette er i tråd med beregninger fra Det internasjonale energibyrået (IEA), påpeker han.
Samtidig ber han rike land om å framskynde sine mål om netto nullutslipp til 2040.
Men de fleste olje- og kullproduserende land er lite interessert i å stanse utvikling og leting etter nye forekomster. I Norge er det bred politisk enighet om å fortsette leting etter mer olje og gass.
Konsekvensene av energimangel er blitt mer synlige i kjølvannet av Ukraina-krigen, og i løpet av det siste året er kullkraftverk blitt startet opp igjen i flere europeiske land.
Samtidig virker det som gassmangel og høye energipriser også øker tempoet i utbyggingen av klimavennlig fornybar energi.
(©NTB)
