Pensjonistforbundet er i hovedsak fornøyd med trygdeoppgjøret, men skulle gjerne sett at det ble mer til dem som har de laveste pensjonene.
Den 20. juni får landets pensjonister den første utbetalingen med økt pensjon fra folketrygden, da også med etterbetaling for mai måned. Pensjonene øker med 8,54 prosent fra 1. mai, ifølge regjeringen.
– Det er helt nødvendig at kjøpekraften til pensjonistene i år styrkes som følge av trygdeoppgjøret, sier forbundsleder Jan Davidsen.
Pensjonistene er nærmest garantert økt kjøpekraft i år etter at trygdeoppgjøret kom i havn.
Grunnbeløpet i folketrygden økes med 6,41 prosent til 118.620 kroner.
Selv om prisveksten skulle ende på 5,4 prosent, slik regjeringen legger til grunn i revidert nasjonalbudsjett, vil pensjonistene komme ut av året med en solid økning i realinntekten.
Bekymret for dem som har minst
Davidsen er stort sett fornøyd med at pensjonistene kompenseres for prisstigningen, som var høyere enn forutsatt i fjor. Men han skulle gjerne sett et mer omfordelende trygdeoppgjør.
– Jeg er dypt bekymret for situasjonen til dem som lever av lavere pensjoner, sier han og viser til at den sterke prisveksten rammer dem med lave inntekter hardest.
– Vi mener derfor at de lavere pensjoner bør løftes så de overstiger fattigdomsgrensen på 282.000 kroner for enslige og 211.500 kroner for gifte og samboende, sier han
Trygdeoppgjøret skal nå behandles i Stortinget. Davidsen mener det kan komme justeringer, og han setter sin lit til SV.
– Hvis regjeringspartiene denne gangen finner en løsning med SV, innebærer det også en forbedring i profil, sier Davidsen.
SV ønsker kronetillegg
Pensjonistforbundets bekymringer gir gjenklang i SV. Trygdeoppgjøret er dårlig nytt for alle som er avhengig av ytelser, mener SVs Freddy André Øvstegård.
– Uføre og folk på arbeidsavklaringspenger kommer skjevere ut for hvert år og rammes særlig av prisveksten på blant annet mat, sier Øvstegård, som er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
For å jevne ut forskjellene er det nødvendig å tilføre et kronetillegg også, ikke bare prosentvise økninger av ytelsene, mener han.
– Dagens minsteytelser ligger langt under fattigdomsgrensa, da må nivåene målrettet løftes for å gjøre noe med fattigdommen, sier han.
Persen: Historisk godt
Arbeids- og sosialminister Marte Mjøs Persen (Ap) sier det er viktig for pensjonistene å ha forutsigbarhet.
– Prisanslaget i fjor var lavere enn forventet. Det gjør at vi får et historisk godt oppgjør, sier Persen til NTB.
Nye regler innebærer at oppgjøret skal beregnes ut fra et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Siden prisveksten ble mye høyere enn antatt i fjor, fører etterregulering til at årets oppgjør endte historisk høyt, poengterer statsråden.
Persen understreker at det også i år er kamp om budsjettkronene. Regjeringen må gjøre tøffe prioriteringer, og et av områdene den har valgt å vektlegge, er landets pensjonister.
Høyre: Regjeringen bløffer
Men Høyre mener Persen og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) forsøker seg på en bløff ved å ta æren for et godt trygdeoppgjør. Nestleder Henrik Asheim påpeker overfor VG at pensjonistene i år får etterbetalt pensjon som de skulle hatt i fjor. I tillegg er det skattelettelser som ikke slår inn før neste år.
– Skatteletten han skryter av, kommer i revidert budsjett nå, den får de ikke i år, men den får de utbetalt i skatteoppgjøret neste år. Han samler altså opp etterbetaling av pensjon som pensjonistene skulle hatt i fjor, og skattelettelser de skal få neste år, sier Asheim til avisen.
