Norges klimafinansiering lå i fjor på 15,5 milliarder kroner. Det er resultat av blant annet mobilisering av privat kapital.
– Jeg er veldig glad for at klimabistanden vår bidrar til å utløse så store investeringer fra andre. Skal vi ha en sjanse til å nå klimamålet om å holde temperaturøkningen til 1,5 grad, må vi mobilisere investeringer fra privat sektor. Disse tallene viser at vår bistand leverer på dette, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) i en pressemelding.
Tvinnereim deltar på det afrikanske klimatoppmøtet i Kenyas hovedstad Nairobi. Den afrikanske union (AU) er blant arrangørene.
En stor del av økningen i norsk klimafinansiering i 2022 kom gjennom Norfunds mobilisering av privat kapital. Privat kapital ble også hentet fra Klimainvesteringsfondet hvor mer enn 5,6 millioner kroner ble mobilisert.
Fornybar energi
Målet med Klimainvesteringsfondet er å bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland.
Norge forpliktet seg på klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 til å doble klimafinansieringen fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner årlig innen utgangen av 2026.
– Tallene fra 2022 understreker viktigheten av samarbeidet mellom det private og det offentlige for at utviklingsland skal kunne bli med på innovasjonen og framskrittene som nå skjer i energisektoren, og ikke blir sittende igjen med en utdatert og kostbar fossil energisektor, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
– Umusikalsk
– Når verden koker og stadig flere forlater sine hjem fordi ekstremværet gjør det ulevelig, er det ikke tiden for å lene seg tilbake i godstolen og klappe seg selv på skulderen, skriver stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa (SV) i en epost til NTB.
Hun understreker at den største økningen i klimafinansieringen er privat kapital, og ikke penger fra statsbudsjettet.
– Det er umusikalsk av regjeringen å skryte av norsk klimafinansiering i Afrika, kontinentet som sliter mest med fattigdom og klimaendringer, i en tid hvor Norge tjener store penger på høye gass- og oljepriser.
Forventer oppskalering
– Dette viser to ting. Klimafinansiering og Klimainvesteringsfondet gir mye for pengene, og regjeringens ambisjoner er altfor lave. Før klimatoppmøtet i desember venter vi at regjeringen skalerer opp innsatsen og investerer betydelig mer gjennom fondet, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland i en epost til NTB.
– Dette er et viktig signal å komme med til FNs klimaforhandlinger senere i år. Likevel viser det at regjeringens mål om å doble klimafinansieringen innen 2026 var alt for puslete, sier seniorrådgiver Håkon Grindheim i Kirkens Nødhjelp.
Han mener regjeringen nå må øke dette målet betraktelig for de kommende årene.
(©NTB)
