Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
23 oktober 2023 07:40
Del på Facebook
Senterpartiet sier klart nei til EUs fjerde energimarkedspakke. Men regjeringen er i dialog med EU om saken, sier olje- og energiminister Terje Aasland. Foto: Emilie Holtet / NTB
Senterpartiet sier klart nei til EUs fjerde energimarkedspakke. Men regjeringen er i dialog med EU om saken, sier olje- og energiminister Terje Aasland. Foto: Emilie Holtet / NTB

Norge er i dialog med EU om den omstridte fjerde energimarkedspakken, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). Men Sp er imot, og Rødt vil ha veto.

Trass i at regjeringspartner Senterpartiet uttrykkelig har sagt nei til å innføre EUs fjerde energipakke, har Ap-styrte Olje- og energidepartementet (OED) i lang tid vært i dialog med EU om saken.

Annonse
Annonse

Det bekrefter olje- og energiministeren overfor NTB.

– Vi jobber nå for å se på hvilke konsekvenser dette eventuelt har for Norge, og hvilket handlingsrom vi har, sier Aasland.

– Lave skuldre

Han avviser at EU har lagt press på Norge i saken.

– Nei, det opplever jeg ikke. Vi har veldig lave skuldre, sier han – men vil ikke antyde noe om når vurderingene kan være i mål.

Samtidig er det vel kjent at Norges treghet når det gjelder å implementere felles regelverk har skapt irritasjon i EU. Det tok ti år før Norge ble med i EUs tredje energipakke.

Aasland står selv på spranget til Brussel for å delta på den sjette energikonferansen i regi av Norge og EU tirsdag. Der skal han blant annet ha samtaler med EUs energikommissær Kadri Simson.

Sp sier nei

Senterpartiet har på sin side for lengst satt foten ned for å innføre den fjerde energipakken, eller Ren energi-pakken som den også kalles.

Partileder Trygve Slagsvold Vedum har tidligere uttalt at det er uaktuelt å sitte i en regjering som innfører pakken.

I en tale til partiets landsstyre mandag framholdt parlamentarisk leder Marit Arnstad at Sp vil kreve at Grunnlovens krav om tre firedels flertall legges til grunn når – eller om – saken kommer til Stortinget.

Rødt vil ha veto

Også Rødt vil legge ned veto mot den fjerde energipakken. Overfor NTB lister partiet opp en lang rekke grunner til at de er imot:

* Den forbyr inngrep i prisen.

* Acer får myndighet til å vedta prisområder dersom landene er uenige.

Annonse
Annonse

* Den strammer inn bruken av såkalte flaskehalsinntekter slik at det blir vanskeligere å bruke disse til for eksempel å sette ned nettleia.

* Den innfører et juridisk bindende krav om å opprettholde minst 70 prosent av kapasiteten på utenlandsforbindelsene.

– Følsom sak

Aasland har følgende svar til Sps ultimatum:

– Det er ingen tvil om at dette er en følsom sak for oss alle. Så må vi behandle den saken med det som utgangspunkt og se om det finnes løsninger som gjør at vi kommer styrket ut, sier han.

– Jeg er veldig opptatt av å sikre nasjonal selvråderett over kraftforsyningen og full kontroll over investeringer i kraftsystemet vårt slik vi har i dag, føyer han til.

– Hvor viktig er det for Arbeiderpartiet å si ja til fjerde energipakke?

– Vi har gått gjennom det EØS-etterslepet vi har, og jobber jo selvfølgelig med de sakene som kommer og som er EØS-relevante, svarer Aasland diplomatisk.

– Utålmodig

Venstre mener derimot at den fjerde energipakken må innføres snarest.

– Vi venter utålmodig på at regjeringen skal få opp farten i denne saken. Arbeiderpartiet kan ikke la Rødt og Senterpartiet få lov til å diktere Norges forhold til EU. Det er bred støtte i Stortinget for innføring av dette regelverket, sier energipolitisk talsperson Ola Elvestuen.

– Målet med Ren energipakken er å legge til rette for overgangen fra fossil til ren energi, oppfylle klimaforpliktelsene i Parisavtalen og sørge for forsyningssikkerhet og konkurransedyktige energipriser. Den er viktig for at vi skal nå vårt klimamål, sier han.

Venter på Høyesterett

Den videre saksgangen er trolig avhengig av hva Høyesterett kommer til i Acer-søksmålet som Nei til EU har anlagt mot staten.

Nei til EU mener Stortingets vedtak om å slutte Norge til Acer er i strid med Grunnlovens krav om avgivelse av suverenitet, som krever tre firedels flertall.

Høyesterett startet behandlingen av saken i begynnelsen av september, men har ennå ikke fattet en avgjørelse. Nei til EU har tidligere tapt i tingretten og lagmannsretten.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Fakta om EUs fjerde energipakke

• Ble vedtatt i EU i 2018 og 2019. Kalles også for Ren energi-pakken.

• Består av åtte ulike rettsakter, herunder:

– Et fornybardirektiv som lovfester at minst 32 prosent av energimiksen skal være fornybar innen 2030.

– Et energieffektiviseringsdirektiv med mål om minst 32,5 prosent energisparing innen 2030.

– Et direktiv for energisparing i bygg.

– En revidert forordning for energibyrået Acer (Agency for the Cooperation of Energy Regulators – byrået for samarbeid mellom reguleringsmyndigheter), som får en større rolle og mer myndighet.

• Alle rettsaktene, bortsett fra én som allerede er vedtatt, vurderes nå for innlemmelse i EØS-avtalen av Efta/EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDette er politikk gjennom Regjering og Storting.Det er ikkje noko Naturvernforbundet arbeider med, men vi registrerer kva rammeverk som er ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrDu svarer ikke på spørsmålet. Er det vanlig praksis i Naturvernforbundet?
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu må adressere dette hos andre.
Terje Sundsbø 3 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 3 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse