I årboken for Smøla historielag, som nå legges ut for salg, er det er variert innhold med mange interessant artikler.
Vi kan lese om retterstedet Stæggeløya, hvor de dømte på 1500- og 1600-tallet ble lagt på «steile og hjul» og radbrekt, dvs. spent opp med ei klubbe. Senere ble de halshugget og hodet ble satt på stake til skrekk og advarsel. Herav navnet på øya, som ligger tett inntil leia mellom Brattværet og Veiholmen. Den siste avrettinga man vet om var 11. mars 1728.
Bant de mange som utvandret til Amerika, var døvstumme Ole Edvard Raaket, født i 1881. Her kan man lese om hans historie, hvor han uten språk som kommunikasjonsmiddel, men ved hjelp av et pågangsmot og en vilje utover det vanlige, ikke lot seg stoppe for å komme til Amerika.
Videre er det en artikkel om historien til ambulansebåtene hvor stadslege i Kristiansund, Ingemar Bøen, la ned et stort arbeid for å realisere den første ambulansebåten til Smøla. Den 3. mars 1970 kunne Smøla ta imot den første båten, «Øyvakt» (1). Den kom senere nye båter som fikk samme navn, «Øyvakt». I alt har det vært fire «Øyvakt» ambulansebåter. Her kan man lese om arbeidet som lå bak anskaffelsen av båtene, bemanning og arbeidsforhold om bord og opplevelser og episoder. Artikkelen er godt illustrert med mange interessante bilder.
Fiske har vært en sentral næringsvei på Smøla i lange tider, hvor det har vært mange rederier. Et av disse er Brødrene Holm AS, som ble etablert i 1930. Vidar Holm tar leserne med på en reise i historien med mange interessante bilder av både personer og båtene «Victoria», «Brattvær», «Dyrnesvåg» (I), «Dyrnesvåg» (II) og «Dyrnesvåg» (III). Sistnevnte er dagens fiskebåt.
I artikkelen «Fred er ei det beste» kan vi lese om engasjerte personer som Per Skartnes (1855-1930) og Anders Talleraas (1871-1947), hvor det ofte kom til strid med politiske kamper.
Joralf Flataukan ser tilbake på Smøla Kraftlag AL (1946-1990) som sørget for at Smøla fikk strøm. Selskapet AS Smølen lanserte planer om et torvfyrt kraftverk allerede i 1921. I 1938/38 ble det sendt ut invitasjon til alle kommunene på Yre Nordmøre om å gå sammen og denne Ytre Nordmøre Kraftlag. Dette var et seriøst prosjekt som sikkert ville lyktes hvis ikke 2. verdenskrig hadde kommet. Derfor ble Smøla Kraftlag etablert i 1946 og brukte slutten av 1940-årene og begynnelsen av 1950-årene til planlegging og finansiering av strømforsyning på Smøla. Tirsdag 22. desember 1953 ble en stor dag. Da kunne formannen i kraftlaget, Halvard Kuløy, legge inn bryteren i Nordheim transformatorstasjon. Artikkelen forteller videre om utviklingen fram mot 1990 da Smøla Kraftlag ble innlemmet i Nordmøre Energiverk.
Hjemmefødsel er vel like aktuelt i dag når fødeavdelingen i Kristiansund ble nedlagt, som det var i 1948 da mor til Liv Borghild Aspaas Kristiansen måtte føde hjemme.
Reknes Hospital ved Molde ble åpnet i 1716 for å ta seg av spedalske som befant seg på Nordvestlandet, hvor også smølværinger ble behandlet. Utover 1800-tallet gikk antallet spedalske ned, men turberkulosen økte på. Reknes pleiestiftelse for spedalske ble da til Reknes sanatorium for tuberkuløse.
Hundre års søsterskap er et interessant intervju med søstrene Hedvig (96) og Kristine (101) som forteller om sine mange opplevelser gjennom et langt liv. Da yngstedatteren May var to år, ble Hedvig rammet av tuberkulose og måtte legges inn på Reknes Hospital. De forteller også historier fra 2. verdenskrig da tyskerne kom til Smøla.
Rolf Fredly har en artikkel om en båt som faren hadde jobbet på og om navnet på denne. Daniel Lie forteller om en dramatisk hjemtur med rutebåt fra Gauldal folkehøgskole til Smøla julen 1951.
I september 2008 ble minnesmerket over Oscar Tybring avduket ved Hopen på Smøla. Svein Rangnes forteller historien om dette og Oscar Tybring, skipslegen som befant seg på Smøla en stormnatt i 1882 hvor en nederlandsk skonnert hadde havarert og ingen av mannskapet overlevde. Dette ble starten på at Tybring sammen med båtbygger Colin Archer og marineoffiser Johan Koren inviterte til danningen av Norsk Selskab Til Skibbrudners Redning i 1819. Vi kan også lese om flere redningsdåder som ble utført av selskapet, bl.a. Rokta-forliset i 1938.
Helt til slutt er det en artikkel om skreifiske på Smøla for 150 år siden som er hentet fra Aftenbladet i 1866. Her var det blant annet en samtale med Nils Klinge Pdersen Dyrnes, som hadde mye å fortelle til journalisten.
