Norges klimautslipp falt med 0,8 prosent i 2022. – Ikke bra nok, erkjenner klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
De endelige utslippstallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nedgangen i fjor var litt større enn tidligere antatt. Foreløpige beregninger tydet på at nedgangen var på 0,5 prosent.
Likevel er det langt igjen til Norges mål om å kutte en stor del av utslippene av klimagasser innen 2030.
– Det er langt igjen til målene selv om seks av åtte hovedkilder viser noe reduksjon i utslipp, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i Statistisk sentralbyrå (SSB).
I kjølvannet av pandemien
Norges nye klima- og miljøminister minner om at aktiviteten i samfunnet økte i fjor i kjølvannet av koronapandemien.
– Jeg er glad for at utslippene har blitt redusert til tross for dette, men dette er likevel ikke bra nok, sier Bjelland Eriksen i en uttalelse.
Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å kutte utslipp, ifølge ministeren. Han slår fast at utslippene må mye raskere ned i tiden framover.
– Samarbeidet med jordbruket fører til konkrete initiativ for å få ned klimagassutslipp fra sektoren, spesielt utslippene fra husdyr, sier Bjelland Eriksen.
Elektrifisering av sokkelen
Blant annet i olje- og gassnæringen gikk utslippene noe ned i fjor, til tross for at produksjonen økte.
– Elektrifiseringa av sokkelen og høyere utnyttelse av naturgass bidro til nedgangen, sier Trude Melby Bothner i SSB i en uttalelse.
Likevel sto olje- og gassutvinning for en firedel av Norges klimautslipp i 2022. Siden 1990 har utslippene i denne næringen økt med 46 prosent, og årsaken er høyere olje- og gassutvinning.
Utslippene fra forbrenning av norskprodusert olje og gass i andre land er ikke med i regnestykket.
– En fadese
– Det er bra at utslippene går ned, men vi er ikke er i nærheten av å kutte så mye som vi burde for å nå klimamålene, sier SV-representant Lars Haltbrekken om de nye tallene.
– Vi må stille om samfunnet, fase ut oljeproduksjon og kutte i alle sektorer av samfunnet. Ingen kutt kan ligge igjen på bordet, legger han til.
Rødt bruker hardere ord og kaller norsk klimapolitikk en fadese og et mageplask.
– Dagens regjering åpner nye oljefelt og elektrifiserer dem. Dette låser oss fast i feil spor, tiden for nye oljeutbygginger må være forbi, sier stortingsrepresentant Sofie Marhaug.
– Tas ikke på alvor
Venstres Ola Elvestuen mener regjeringen ikke tar klimakrisen på alvor, mens partileder Arild Hermstad i MDG ber regjeringen slutte å late som klimakuttene kommer av seg selv.
– Gjennomfør populære klimatiltak som å finansiere billigere og bedre kollektivtilbud over hele landet, fjern momsen på frukt og grønt og gjør reparasjon og gjenbruk billigere, oppfordrer han.
Miljøorganisasjonen Bellona hevder SSB-tallene «feller en knallhard dom over en feilet norsk klimapolitikk». Samtidig minner WWF Verdens naturfond om de dramatiske konsekvensene av klimaendringene.
– Det er ingen mer tid til fornektelse, sier organisasjonenes generalsekretær Karoline Andaur, som ønsker en plan for utfasing av olje og gass.
Nedgang i industrien
Ifølge SSB falt utslippene fra industri og bergverk med 1,3 prosent fra 2021 til 2022. Blant årsakene til nedgangen er nedleggelse av oljeraffineriet på Slagentangen utenfor Tønsberg, samt lavere utslipp fra petrokjemisk industri.
Siden 1990 har det vært et fall i utslippene fra industri og bergverk på hele 40 prosent. Det skyldes i stor grad kutt i utslippene av de kraftige fluorholdige klimagassene SF6 og PFK i metallindustrien.
I jordbrukssektoren var det en utslippsnedgang på 2,3 prosent i fjor, ifølge SSB. Dette skyldtes i hovedsak færre melkekuer og mindre salg av kunstgjødsel.
– Stor økning i elbilsalget
Samlet sett var det bare minimale endringer i utslippene fra veitrafikken – til tross for lavere utslipp fra personbiler.
– Det var en stor økning i salget av elbiler i 2022, noe som gjorde personbiltrafikken mer utslippsvennlig, sier Bothner.
Ved utgangen av fjoråret var hele 21 prosent av den norske personbilparken helelektrisk.
Lavere utslipp fra personbilene ble imidlertid oppveid av mer kjøring med lastebiler og busser samt lavere andel biodrivstoff.
Flere mål
Alt i alt var Norges klimautslipp i 2022 på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge SSB. Det betyr at de samlede utslippene av ulike typer klimagasser tilsvarte 48,9 millioner tonn CO2.
I Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å kutte utslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Planen er at dette skal skje i samarbeid med EU.
I Hurdalsplattformen satte regjeringen som mål at hele kuttet skal tas innenlands, uten kjøp av klimakvoter i utlandet.
Så langt har Norges utslipp falt med 4,6 prosent siden 1990.
