Hanne Skartveit slutter som politisk redaktør i VG for å prioritere sin syke ektemann.
Det melder VG.
– Dette er et valg basert på kjærlighet til mannen min. Livet handler om å prioritere det som er viktigst. Den erkjennelsen kom så sterkt etter at min mann, Gerhard, ble syk. Jeg vet ikke hvor mange friske år vi har igjen sammen, sier Skartveit til egen avis.
Skartveit går over i en fristilt redaktørstilling for å jobbe litt mindre og bruke mer tid med ektemannen.
Skartveit er gift med Gerhard Helskog, som har sluttet som journalist og programleder i TV 2 fordi han er rammet av parkinson.
– Før sommeren gikk jeg til Gard (Steiro) og ba om en friere rolle for å få mer tid og overskudd til både mannen min – og til å kommentere. Jeg er glad for at Gard har vist varme og forståelse. Han har bedt meg fortsette i førstelinjen – i en fristilt redaktørstilling, sier Skartveit.
– Takknemlig
Ansvarlig redaktør Gard Steiro uttrykker forståelse for Skartveits beslutning.
– Jeg har dyp respekt for Hannes livsvalg. Hun har strukket seg langt for VG og journalistikken – også i en tøff periode i hennes liv. Det er jeg takknemlig for. Noen vil kanskje stille spørsmål ved tidspunktet for rollebyttet. Derfor er det avgjørende for meg å understreke at denne kunngjøringen har vært planlagt lenge og på ingen måte har sammenheng med den pågående debatten rundt hennes Midtøsten-kommentarer, sier Steiro i en pressemelding.
Han beskriver Skartveit som en hjørnestein og kontinuitetsbærer i mediehuset, og mener hun har skrevet seg inn i historien som en av avisens viktigste meningsbærere.
Jobber med erstatter
Skartveit går over i en fri redaktørstilling så snart etterfølgeren er på plass.
Det arbeidet startet redaktør Steiro med allerede rett etter sommeren.
– Prosessen begynte da Hanne fortalte at hun vurderte en annen rolle. I løpet av de siste tretti årene har VG bare hatt to politiske redaktører. Det er med andre ord en jobb som krever både dedikasjon, dyp politisk kunnskap og endringsvilje. Etterfølgeren må følge i Hannes fotspor og samtidig fornye et av våre viktigste stoffområder slik at vi kan være relevante for en ny generasjon nordmenn, sier Steiro.
