Møre og Romsdal fylkeskommune har økonomiske utfordringer som krever omstilling og stramme prioriteringer fremover, men fylkeskommunen skal likevel jobbe målrettet for en god og bærekraftig samfunnsutvikling.
Det var hovedbudskapet til fylkeskommunedirektør Toril Hovdenak, da hun 3. november la fram forslag til Økonomiplan 2024–2027 med budsjett for 2024.
– Vi må innstille oss på store endringer og tøffe prioriteringer i den kommende planperioden, seier Hovdenak. Vi må ha høyere netto driftsresultat og i større grad finansiere investeringene våre med oppsparte midler fra overskudd i driften. Uten en slik omstilling vil høy lånegjeld og høye finanskostnader gradvis spise opp de midlene vi har oppspart på fond.
Netto driftsresultat på 2,3 prosent
Hovdenak viser til at det i framlegget til økonomiplan er budsjettert med et netto driftsresultat på 2,3 prosent i 2024.
– Dette er lavere enn fylkestingets vedtatte måltall på 2,5-3,0 prosent. Siste års økning i rentenivået, økning i lånegjelden og særs høy prisvekst de to siste årene er hovedgrunner til at fylkeskommunen ikke klarer å innfri målsettingen, seier Hovdenak. I tillegg har vi et generelt høyt driftsnivå sett i sammenheng med de rammene vi får.
Høyere prisvekst på kontrakter
Fylkeskommunen har også hatt langt høyere prisvekst på regulering av kontrakter enn det fylkeskommunen får kompensert i statsbudsjettet de siste to åra.
Prisveksten gjelder spesielt for buss, båt, ferje og drift av fylkesvei. I tillegg har fylkeskommunen økende finanskostnader som følge av sterk stigning i rentenivået og høy lånegjeld. Dette gjør at det økonomiske handlingsrommet nå er urovekkende lite, og det tross i at fylkeskommunen siden 2020 har innarbeid større innsparingstiltak i driften hvert år. Blant annet ble det i økonomiplan 2023–2026 lagt til grunn ytterligere innsparingstiltak på 100 mill. kroner fra 2024.
Møre og Romsdal på gjeldstoppen
– Om en ser til KS sin modell for vurdering av fylkeskommunenes økonomi, viser denne at Møre og Romsdal ligger helt i gjeldstoppen blant fylkeskommunene i landet, seier Hovdenak videre. Ser vi status for netto driftsresultat, gjeldsgrad og disposisjonsfond samlet, er vi den eneste fylkeskommunen som ligger i «rød sone». Med bakgrunn i dette, foreslår vi at det blir sett i gang et omstillings- og innsparingsarbeid i 2024. I dette arbeidet må administrasjonen og det politisk nivået samarbeide for å finne løsningene som gir mer bærekraftig økonomi fra 2025 og videre fremover.
Økte takstsoner på ferjer og generelt lavere investeringsnivå
På bakgrunn av den svært utfordrende økonomiske situasjonen fylkeskommunen står i, er det i denne økonomiplanen foreslått innføring av en takstøkning på en sone på alle ferjesamband, samt redusert rabattsats på nullutslippskjøretøy fra 1. januar 2024. Dette er ventet å gi en inntektsøkning på omtrent 50 mill. kroner i 2024. I tillegg er investeringsnivået i fireårsperioden redusert med 700 mill. kroner.
Fylkeskommunen vil levere gode tjenester
Selv om økonomiplanen legger opp til strammere rammer, er det viktig for meg å understreke at vi likevel skal fortsette med å levere gode tjenester, konkluderer Hovdenak.
– Vi skal realisere flere store samfunnsutviklingsprosjekter de kommende årene. I 2024 vil Campus Kristiansund og Spjelkavik arena bli tatt i bruk. Rassikringsprosjektet Korsmyra–Indreeide blir åpnet, og vi elektrifiserer flere busser, ferjer og ferjekaier. I 2025 vil Normoria – opera og kulturhus i Kristiansund og Nerlandsøybrua bli ferdigstilt, og prosjektet med Ørsta kompetanse og kultursenter vil bli startet opp i økonomiplanperioden, avslutter Hovdenak.
(Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune)
