Israel bryter folkeretten i Gaza, og Norge bør bidra til at de ansvarlige stilles for retten, mener lederne i flere store norske hjelpeorganisasjoner.
Norge og en rekke andre land har tidligere utøvd såkalt universell jurisdiksjon og reist krigsforbrytersaker mot andre lands statsborgere.
Kripos vurderer nå en anmeldelse mot Israels forsvarsminister Yoav Gallant, forsvarssjef Herzi Halevi og Benny Gantz som sitter i statsminister Benjamin Netanyahus krigskabinett.
Den 63 sider lange anmeldelsen er levert av De juridiske organisasjonene ICJ-Norge og Forsvar folkeretten på vegne av norske borgere som er ofre for krigen i Gaza.
Lederen for FNs granskningskommisjon for Israel og Palestina, Navi Pillay, oppfordret også nylig i et intervju med NTB norsk politi til å innlede etterforskning. Det samme gjør generalsekretær Anne Bergh i Røde Kors.
Har et ansvar
– Alle land har et ansvar for å straffeforfølge krigsforbrytelser, uansett hvor de skjer og hvem som er ofre. Universell jurisdiksjon er et viktig verktøy for å sikre at forbrytelser blir straffeforfulgt og dette styrker rettsvernet, sier hun til NTB.
Bergh minner om at Norge i henhold til artikkel 1 i Genèvekonvensjonene er forpliktet til å gjøre alt som er mulig for å sikre respekt for krigens folkerett.
Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen er enig.
– Norge bør som statspart til de konvensjonene som er systematisk brutt i Gaza og siden 7 oktober i Israel, ta til orde for og bidra til at de ansvarlige bringes til ansvar, sier han til NTB.
Må straffes
Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp mener også at Norge bør utøve universell jurisdiksjon og etterforske mulige krigsforbrytelser begått i Gaza-krigen.
– De ansvarlige for brudd på krigens regler må holdes ansvarlige og straffes for sine forbrytelser, sier han til NTB.
– Norge burde bidra til at forbrytelser mot krigens folkerett blir straffeforfulgt, sier Johansen.
Generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna mener også at Norge bør innlede etterforskning.
Kripos-etterforskning
– Det er viktig at Kripos starter etterforskning av mulige forbrytelser mot menneskeheten som kan ha skjedd mot norske borgere i Gaza, og som er omtalt i anmeldelsen fra ICJ-Norge og Forsvar folkeretten, sier hun til NTB.
– Ifølge internasjonal humanitærrett er stater forpliktet til å hindre krigsforbrytelser selv om de ikke selv er part i konflikten, sier Lange.
Generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp har ikke svart på NTBs spørsmål i saken, men det har utenlandssjef Tale Hungnes i Caritas.
– Caritas støtter på generelt grunnlag etterforskning av alle forbrytelser mot menneskeheten, i Norge eller internasjonalt, sier Hungnes, som for tiden befinner seg i Øst-Jerusalem.
Nødvendige ressurser
Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs understreker at politiet får ressurser til å etterforske slike saker.
– Det er viktig at Kripos får de nødvendige ressurser til å arbeide med dette. Arbeidet bør koordineres med andre land og organer sin etterforskning slik at man får best mulig ressursutnyttelse, sier han til NTB.
– Det er dessuten avgjørende at norske myndigheter fortsetter den viktige støtten til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) slik at de kan videreføre sitt arbeid. Her er det ikke snakk om øremerkede midler, men generelle midler, som for eksempel bidrar til at ICC ikke må velge mellom å etterforske alvorlige situasjoner i Ukraina eller på Gaza, sier Egenæs.
Kollektiv avstraffelse
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har begge slått fast at Israels krigføring på Gazastripen er et brudd på folkeretten.
Det er et syn som deles av de øvrige partiene på Stortinget, med unntak av Frp og KrF, samt av lederne i de store norske hjelpeorganisasjonene.
– Det er ingen tvil om at Israel grovt og systematisk har brutt folkeretten både i sin krigføring og i sin kollektive avstraffelse av Gazas sivilbefolkning, sier Egeland.
– Internasjonal humanitær rett er tydelig: Sivile kan ikke angripes. Sivile kan ikke tas som gisler. Sivile må få tilgang til humanitær hjelp slik som mat, vann og helsehjelp. Direkte og vilkårlige angrep mot sivile er forbudt i henhold til internasjonal humanitær rett, sier Bergh.
– Kollektiv avstraffelse er forbudt i folkeretten – nå blir hele sivilbefolkningen straffet for handlingene som ble begått mot Israel 7. oktober, sier Lange.
Bør få følger
Norsk Folkehjelp er alene blant hjelpeorganisasjonene om å mene at Israels brudd på folkeretten bør få følger for Norges forhold til landet.
Det var et krav også SV og Rødt har fremmet i Stortinget, men uten å få støtte fra de øvrige partiene.
– Norge bør følge opp Sikkerhetsrådets resolusjon som oppfordrer stater til «å skille mellom territoriet til staten Israel og territoriene okkupert siden 1967», sier Johansen.
– Aktuelle tiltak er blant annet å avslutte handel, investeringer og annen næringsvirksomhet med de ulovlige bosetningene. Slike tiltak rettet mot Israels tilstedeværelse i okkupert palestinsk område må sees som en naturlig del av det å oppfylle staters ansvar for å sikre overholdelse av folkeretten, sier han.
Dobbeltmoral
Barth Eide advarte tidlig i krigen mot vestlig dobbeltmoral og etterlyste samme fordømmelse av Israels krigføring mot sivile områder i Gaza som av Russlands angrep mot sivile områder i Ukraina. Johansen er enig.
– Å reagere ulikt på folkerettsbrudd avhengig av hvor de finner sted, har allerede fått og vil få store konsekvenser for hvordan folk i hele verden opplever at en rettsbasert verden med universelle rettigheter fungerer, sier han.
Johansen minner om at mange både i Norge og resten av verden følger tett med på krigen i Gaza.
– Deler av den norske befolkningen kan tolke vestlig dobbeltmoral som en underkjennelse av deres menneskeverd, sier han.
Israel avviser alle anklager om brudd på folkeretten i Gaza.
(©NTB)
