Staten tilbyr 2,62 milliarder kroner i jordbruksoppgjøret, tilsvarende en inntektsvekst på rundt 70.000 kroner per årsverk. Bøndene krever 3,9 milliarder.
Staten leverte sitt tilbud mandag, ti dager etter at bøndene kom med sitt krav. Tilbudet ligger betydelig under kravet fra jordbruket og innfrir bare rundt to tredjedeler av det bøndene mener de må ha i årets oppgjør.
– Staten leverer i dag et godt tilbud som følger opp stortingsmeldingen om økt selvforsyning og inntektsopptrapping. Tilbudet viser at opptrappingsplanen blir fulgt og det legges opp til å tette en tredel av inntektsgapet allerede i årets tilbud, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland i en pressemelding.
Tilbudet legger opp til at en tredel av inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper kan tettes allerede i år. Inntektsveksten staten tilbyr ligger på rundt 70.000 kroner per årsverk, samt en reduksjon i inntektsgapet med 45.000 kroner per årsverk.
Bøndene misfornøyd
Til sammenligning la bøndene fram et krav for halvannen uke siden der de krever til sammen 3,9 milliarder kroner. Det skal utgjøre en samlet inntektsvekst på nesten 83.000 koner per årsverk. Av dette skulle snaut 76.000 kroner bidra til å hente ut mye av etterslepet til andre yrkesgrupper.
– Mange bønder står i en krevende økonomisk situasjon. Derfor er det nødvendig at inntektsgapet tettes raskere enn det regjeringa legger opp til i tilbudet. Skal vi nå målene om økt selvforsyning må bondens inntekt opp, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag etter å ha mottatt staten tilbud.
Han mener staten forutsetter en lavere kostnadsvekst enn jordbruket har beregnet i sitt krav. Derfor fremstår statens tilbud bedre enn det vi mener det er grunnlag for.
– Tilbudet svarer ikke ut Stortingets nylige marsjordre om økt selvforsyning, sier han.
På pressekonferansen der tilbudet ble lagt fram sa Gimming dessuten flere ganger at statens tilbud ikke tar situasjonen til bøndene på alvor.
SV: – Luftpenger
SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes kaller det «nok en kalddusj for bøndene».
– Staten later fortsatt som om deres tilbud tetter en tredel av inntektsgapet, egentlig er det bare en seksdel. Jeg skjønner derfor reaksjonene. En tetter verken inntektsgap eller øker selvforsyningen med luftpenger, sier han til NTB.
Høyres Lene Westgaard-Halle er avmålt positiv til statens tilbud, selv om hun bemerker at staten legger seg svært høyt.
– Det viktigste for Høyre er at dette oppgjøret legger opp til en tydelig modernisering av landbrukspolitikken, med en mye sterkere satsing på plantebasert produksjon for å få opp selvforsyningsgraden og få ned utslippene, sier hun.
Rødts landbrukspolitiske talsperson Geir Jørgensen kaller på sin side statens tilbud et skambud.
– Jordbruket kom med et rimelig og beskjedent krav, likevel viser ikke regjeringen vilje å komme dem i møte. I den verdenssituasjonen vi står i, må vi sørge for at vi selv produserer all den maten vi kan, sier han.
– Det hadde vært lurere med et godt oppgjør nå enn å måtte sette inn krisetiltak som vi kanskje må om få år, sier MDGs Rasmus Hansson.
Vil begrense prisveksten
Regjeringen har lagt stor vekt på å begrense avtalens innvirkning på matprisene. I tillegg til å finansiere tilbudet med en økt bevilgning i statsbudsjettet på drøyt 1,9 milliarder kroner, foreslår staten en økning i jordbruksavtalens målpriser innenfor en ramme på 526 millioner kroner.
Samlet økning i priser er beregnet til 2,4 prosent. Dette er lavere enn forventet prisvekst ellers i samfunnet.
– Isolert sett vil forslaget gi en økning i matutgifter på 350 kroner per år for en gjennomsnittlig husholdning, skriver Landbruks- og matdepartementet i pressemeldingen.
Fristen for å komme til enighet i jordbruksforhandlingene er 16. mai.
