EUs ministerråd har omsider godkjent en omstridt lov som skal føre naturområder tilbake til sin opprinnelige tilstand. Den kan også bli gjeldende i Norge.
Loven ble godkjent med knapp margin på et miljøministermøte i Luxembourg mandag.
Det skjedde etter at Østerrikes miljøminister Leonore Gewessler fra partiet De Grønne snudde og stemte ja.
Dermed fikk lovpakken det flertallet den trengte for å bli vedtatt. Et flertall må bestå av minst 15 av EUs 27 medlemsland som til sammen representerer minst 65 prosent av EUs innbyggere.
Viktig stolpe
– Dette er resultatet av hardt arbeid som nå får sin belønning. Dette er ikke tiden for en pause når det gjelder å beskytte miljøet vårt, sier klimaminister i Brussel-regionen Alain Maron, som ledet møtet.
Hans egen regjering avholdt seg imidlertid fra å stemme.
Trass i at den er blitt vannet ut i prosessen, utgjør naturrestaureringsloven en viktig stolpe i EUs grønne giv og klimapakken «Fit for 55».
Loven pålegger medlemslandene å restaurere minst 20 prosent av ødelagt mark, vassdrag og våtmarker innen 2030.
Loven kan også bli gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. Norge har også inngått en grønn allianse med EU. Men EØS-relevansen er foreløpig ikke avklart, får NTB opplyst i den norske EU-delegasjonen i Brussel.
81 prosent skadet
Loven er regnet som den første i sitt slag. Helt konkret innebærer den at bekker og elver som er bygget igjen, skal åpnes, mens myrer som er omgjort til dyrket mark, helt eller delvis skal tilbakeføres til våtmark eller beiteområder.
I tillegg skal man sikre naturparker og naturområder i tettbygde strøk.
Innen 2050 skal alle skadede deler av økosystemet være brakt i balanse, noe som er viktig for både planter, dyr og insekter.
Ifølge EU-tall er 81 prosent av landområdene i unionen skadet av blant annet intensivert jordbruk og industri.
Loven kan særlig få konsekvenser for bøndene, som har protestert heftig i flere omganger. Loven griper nemlig inn i grunneiernes disposisjonsrett.
Strid i Østerrike
Gewesslers ja skaper imidlertid intern strid i Østerrike. Statsminister Karl Nehammer fra det konservative partiet ÖVP sier at Gewessler ikke har noen rett til å si ja.
Nehammer skal ha gitt beskjed til Belgia, som har formannskapet i EU fram til 1. juli, om at Gewesslers stemme ikke skal regnes med.
Han truer også med å ta hele avstemningen til EU-domstolen.
Maron holder på sin side fast på at de stemmene som legges på bordet i ministerrådsmøtet, er de som gjelder.
Drama
Sagaen om den omstridte loven har vart i over ett år. I november i fjor ble EU-parlamentet og Ministerrådet omsider enige seg imellom om loven.
I slutten av februar skulle EU-parlamentet stemme over det endelige utkastet. Da ble det tilløp til drama da en hærskare av sinte bønder inntok Brussel gater.
Den største partigruppa i EU-parlamentet, konservative EPP, gjorde helomvending og vendte tommelen ned. Til slutt ble loven likevel vedtatt med et knapt flertall.
Overraskende tommel ned
Men da Ministerrådet skulle sette sitt endelige stempel på lovpakken, noe som vanligvis er en formalitet, fikk den til manges overraskelse ikke det nødvendige flertallet.
Men mandag ga altså 20 av landene, som representerer drøyt 66 prosent av EUs befolkning, tommel opp.
Sverige, Finland, Italia, Nederland, Polen og Ungarn vendte tommelen ned, mens Belgia avholdt seg fra å stemme.
