I dag trer en rekke nye lover og regler i kraft. Blant annet blir det dyrere å lease bil, strengere straff for ungdomskriminelle og kutt i kontantstøtten.
Vi er halvveis i 2024, og fra i dag trer en rekke nye lover og regler i kraft. Her er noe av det som skjer:
Innstramminger for strømselskapene
Det gjøres flere grep for å rydde opp i strømmarkedet. Strømselskapene kan miste retten til å selge strøm dersom de ikke følger opp endringene.
– Det skal bli enklere for forbrukere å orientere seg i markedet, finne gode avtaler og komme seg ut av mindre gode avtaler, sier energiminister Terje Aasland (Ap).
Blant annet skal det fra 1. juli bli mulig å komme seg ut av en strømavtale kostnadsfritt i løpet av 30 dager hvis leverandøren vil gjøre den dårligere.
Brukthandel blir enklere
Brukthandlere har fram til nå vært nødt å få tillatelse av politiet, i tillegg til at de har vært pålagt en rekke krav som koster både tid og penger.
Fra 1. juli er det bare de som selger edelt metall, edelstener og perler, kulturgjenstander, kunstverk, samleobjekter, antikviteter, biler og tilhengere, som trenger en slik tillatelse.
Brukte klær, møbler og sportsutstyr kan selges uten tillatelsen.
– Brukthandelloven har gjort det tungvint og lite lønnsomt for næringslivet å selge brukte varer. Det er ikke bærekraftig, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).
Kraftig kutt i rekefisket
En ny kvote for rekefiske i Nordsjøen og Skagerrak trer i kraft 1. juli. Den norske andelen er på 2.850 tonn, 25 prosent mindre enn det siste året. Kvoten ble allerede kuttet kraftig i fjor. Bakgrunnen er at bestanden er på et lavt nivå.
– Jeg forstår godt at nok en nedgang i kvoten er vanskelig for rekenæringen i sør og gir en utfordrende sesong, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).
Hun håper at situasjonen bedrer seg.
Kirker skal pusses opp
1. juli åpnes en ny ordning hvor det kan søkes om penger til å pusse opp gamle og verdifulle kirkebygg.
Totalt legges det opp til bevilgninger på opp mot 10 milliarder kroner i perioden 2024 til 2054, med en maksimal utbetaling på 500 millioner kroner i året.
Oppdatert arbeidsmiljølov
Nå blir det krav om at arbeidstakere må få skriftlig arbeidsavtale i løpet av én uke i jobben. I dag er fristen én måned. I tillegg innføres det flere andre frister og nye krav til hva arbeidsavtalen må inneholde.
Det kommer også nye regler for prøvetid i en jobb. Nå kan prøvetiden ikke overstige halvparten av lengden av et vikariat.
Høyere bøter for arbeidsmiljøbrudd
Arbeidstilsynet får mangedoblet bøtene de kan ta for brudd på arbeidsmiljøloven.
Fra 1. juli øker den øvre grensen fra 1,8 millioner kroner til 6,2 millioner kroner. Alternativt skal de kunne gi gebyr på inntil 4 prosent av virksomhetens omsetning.
Økte minstesatser
Minstesatsene for arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og kvalifiseringsstønad øker fra 1. juli 2024. Satsene økes med cirka 5000–6000 kroner i året.
Kutt i kontantstøtten
Denne endringen skjer først 1. august. Da blir det ikke lenger utbetalt kontantstøtte for barn på mellom 20 og 23 måneder. Nå gjelder ordningen kun for barn på mellom 13 og 19 måneder.
Gebyrer for forbrukerklager
Det innføres et gebyr på 248 kroner for å klage en forbrukersak inn til Forbrukertilsynet. I tillegg innføres det et gebyr på 1277 kroner for å klage saken videre inn til Forbrukerklageutvalget.
Billigere rullestoltaxi
Engangsavgiften fjernes for drosjer som er tilpasset til transport av rullestolbrukere. Dermed blir det billigere å kjøpe slike biler.
Endret status for droner
Fra 1. juli endres luftfartsloven. Endringene slår fast at droner skal regnes som luftfartøy.
Nytt verktøy til PST – og grep mot utenlandsk etterretning
Fra 1. juli blir det straffbart å bidra i skadelige påvirkningsoperasjoner for utenlandsk etterretning.
– Vi vet at autoritære stater ønsker å påvirke oss for å tjene sine egne interesser og i økende grad tar i bruk sammensatte eller hybride virkemidler, slik som påvirkningsoperasjoner, for å oppnå innflytelse og påvirke beslutningstakere og opinionen i andre stater, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
PST får også et nytt verktøy. Nå får de mulighet til å bruke hemmelig ransakelse, overvåking, avlytting og sporing av personer for å avdekke skadelig påvirkningsvirksomhet.
Nye rettigheter til elever på videregående
Denne endringen trer først i kraft 1. august. Da vil elevene få flere rettigheter. Blant annet får de rett til videregående opplæring helt fram til de har fullført, og rett til å bytte utdanningsprogram hvis de ombestemmer seg. Det blir også mulig å ta flere fagbrev.
Mer gratis SFO
Ordningen med tolv timer gratis SFO i uka for elever på 1. og 2. trinn utvides til å også gjelde elever på 3. trinn. Dette trer i kraft fra 1. august, i tide til oppstarten av et nytt skoleår.
Billigere barnehage
Dette trer også først i kraft 1. august. Regjeringen kutter maksprisen i barnehage til 2000 kroner i måneden. I de 189 mest spredtbygde kommunene blir prisen 1500 kroner i måneden.
Strammer inn for universiteter
Ny universitets- og høyskolelov trer i kraft 1. august. Blant annet strammes reglene for midlertidige ansettelser på universiteter og høyskoler inn.
– Universiteter og høyskoler har et selvstendig ansvar for å redusere andelen midlertidige stillinger på alle nivåer, skriver departementet i et brev til institusjonene, der de klargjør sine forventninger til hvordan loven skal følges opp.
Rasjonering på slankemedisin
Regjeringen innfører rasjonering på diabetesmedisinen Ozempic, som også i stor grad brukes i behandling av fedme.
Fra 1. juli 2024 må legene sende søknad til Helfo for at pasienten skal kunne få Ozempic på blå resept. Regjeringen har beregnet at staten sparer 730 millioner kroner på grepet.
Forbudt med kloakk fra fritidsbåter i Oslofjorden
Tidligere var det tillatt å slippe ut kloakk fra båt i Oslofjorden så lenge man befant seg 300 meter fra land. Nå blir det forbudt i hele fjorden. I stedet må båtfolk kjøre inn til tømmestasjoner for å bli kvitt kloakken sin.
Leasing av biler blir dyrere
Nye momsregler gjør at det blir dyrere å lease mange typer personbiler fra 1. juli.
Elbiler til under 500.000 kroner påvirkes ikke av endringen. For fossilbiler kan prisen øke opp mot 10 prosent.
NIPT-test på offentlige sykehus – mot betaling
Offentlige sykehus skal fra 1. juli tilby NIPT (non-invasiv prenatal test) til gravide under 35 år mot betaling.
NIPT er en avansert DNA-analyse av blodprøver fra gravide og kan med høy sikkerhet identifisere kromosomavvik hos fosteret.
Testen ble gjort tilgjengelig for alle gravide over 35 år etter en lovendring i 2020, men har hittil bare vært tilgjengelig for yngre gravide gjennom private klinikker.
Flere får støtte til tannlege
Fra 1. juli får alle i aldersgruppen 21–24 år samme tannlegetilbud som 19- og 20-åringene, som i dag får dekket mesteparten av regningen. Flere rusavhengige får også samme tilbud.
Forbud mot vape med smak
1. juli skulle det egentlig bli lov med salg av e-sigaretter i Norge. I den forbindelse innførte regjeringen et forbud mot smakstilsetninger i disse.
Dette betyr at man kun skulle kunne selge e-sigaretter med tobakkssmak. Dette forbudet skulle også gjelde for beholdere med smakstilsetninger uten nikotin.
Nå er imidlertid forbudet mot e-sigaretter blitt forlenget med ett år, så det er først i juli neste år at dette blir lovlig. Men forbudet mot smakstilsetninger trer i kraft allerede nå.
Strengere reaksjoner for ungdomskriminelle
Fra 1. juli innføres strengere og hurtigere reaksjoner for ungdom som har begått kriminalitet. Blant annet blir det mulig å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel og bruk av fotlenke. Det åpnes også for at varetekt kan gjennomføres med fotlenke.
– Noen få ungdommer begår alvorlig og gjentatt kriminalitet, dette må vi trå til for å stanse, har justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl sagt.
(©NTB)
