Svartbaken (Larus marinus) er en imponerende og majestetisk sjøfugl som betegnes som måkenes konge. Som den største måkearten i Norge, er svartbaken lett gjenkjennelig med sin store størrelse, svarte overside og kraftige nebb. Arten kalles også for stormåse og havmåse.
Utseende og levevis
Svartbaken er en stor og kraftig bygd fugl, med et vingespenn på opptil 170 cm. Den voksne fuglen har en karakteristisk svart overside, mens undersiden er hvit. Nebbet er stort og kraftig, og bena er vanligvis blekrosa. Svartbaken lever hovedsakelig langs kysten, hvor den hekker på holmer og skjær. Den er en altetende opportunist som spiser fisk og ofte stjeler både egg og fugleunger. De spiser også mindre sjødyr, voksne fugler, smågnagere, åtsel og avfall.
Den kan forveksles med sildemåke, som er en god del mindre i størrelse og har gule føtter.
Hos oss finner vi den temmelig overalt på kysten, året gjennom.
Utbredelse og bestandsutvikling
Svartbaken er utbredt langs kysten av Nord-Atlanteren, fra Nord-Amerika til Europa. I Norge hekker den langs hele kysten, men er tettest i de nordlige områdene.
Norge har en betydelig andel av den globale populasjonen av svartbak da ca 24% av dem hekker i Norge.
Samtidig erfarer man at svartbakbestanden faller kraftig i de områdene det har vært utført gode tellinger. Som en konsekvens av dette ble arten tatt ut av listen over jaktbare arter i jakttidsbestemmelsene. Ingen måkearter er jaktbare i perioden 1. april 2022 til og med 31. mars 2028.
Konflikter med mennesker
Svartbaken kan i noen tilfeller komme i konflikt med mennesker, spesielt i områder hvor den hekker eller søker etter mat. Store kolonier kan forårsake støy og forurensning. Jegere har heller ikke vært spesielt glad i denne arten, da den ofte stjeler både egg og fugleunger, og har vært sett på som en konkurrent. Men arten er ikke lenger jaktbar.
Hvorfor er svartbaken viktig?
Svartbaken er en viktig del av det marine økosystemet. Som predator høyt oppe i økosystemet, har den en sentral rolle i å regulere bestandene av andre dyr.
Den store populasjonen i Norge (av verdenspopulasjonen) gjør den til en nasjonal ansvarsart.
Hva kan vi gjøre for å bevare svartbaken?
For å sikre at svartbaken fortsetter å trives i norske farvann er det viktig å:
- Beskytte hekkeområdene: Hekkeområdene må skjermes mot forstyrrelser fra mennesker og andre aktiviteter.
- Minimere forurensning: Redusere mengden søppel og forurensning i havet, da dette kan påvirke tilgangen på mat for svartbaken.
- Forvalte fiskeriet bærekraftig: Det er viktig å sikre at fiskebestandene er store nok til å opprettholde svartbakbestanden.
- Overvåke bestanden: Regelmessig overvåking av hekkebestanden er nødvendig for å kunne vurdere utviklingen og sette i verk tiltak ved behov.
Trekkfugl eller standfugl?
Svartbaken er det man kaller en partiell trekkfugl. Voksne fugler kan være stedbundne og holder seg i nærheten av hekkeområdet sitt hele året, men noen kan trekke sørover og lenger vest i Europa. Unge fugler kan derimot streife mer omkring før de etablerer sitt eget territorium.
Vi får også besøk av svartbaker fra andre hekkeområder, og arten sees regelmessig langs hele kysten året rundt.
Vil du lære mer om svartbaken?
- Miljølare.no: https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=224
- Store norske leksikon: https://snl.no/svartbak
- Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Svartbak
- Artsdatabanken: https://artsdatabanken.no/taxon/Larus%20marinus/3694