I mai 1964 ble Kirkelandet kirke innviet. Dette var Norges første moderne kirkebygg, tegnet av arkitekt Odd Østbye. Han gav bygget navnet «Bergkrystall i roser». Kirkelandet kirke har blitt en attraksjon som besøkes av mange.
Øverst ser vi den andre kirken i Kristiansund (1725-1878) og nederst den tredje kirken (1878-1940). (Nordmørsmusea)
De tre første kirkene
Den første kirken i Kristiansund ble bygd i 1709 nedenfor det gamle Torget, i kvartalet som i dag dannes mellom Storgata, Knut Siems gate og Nedre Enggate. Dette var en korskirke bygd i tre, som egentlig ikke ble helt ferdig. Det ble jobbet på den helt til den brant ned i 1724.
Bare et år etter at den første kirka brant ned, sto det en ny kirke ferdig på nordsiden av Torget. Den ble tatt i bruk i 1725, men ble ikke innviet før i 1732. Kirken hadde en altertavle i tre, skåret av treskjærer Peder Knudsen. Tavlen ble i 1848 solgt til Ålvundeid kirke og erstattet av et maleri av en tysk kunstner, Rentsch. Den tavlen finner vi i Nordlandet kirke i dag. Utover 1700-tallet var det en stor vekst med en positiv utvikling av klippfisknæringen. I 1742 fikk Fosna bystatus og navnet Christiansund, senere skrevet Kristiansund. Med stor befolkningsvekt ble det behov for en ny og større kirke og allerede i 1840-årene begynte man å samle inn penger til formålet.
Etter en diskusjon om tomtevalg, ble det bygd en ny, stor og prektig kirke på Lyshaugen (Kirketomta) etter tegninger fra arkitekt Thrap-Meyer. Den ble åpnet i 1878 og ble stående i 62 år, da den dessverre ble offer for bombingen av Kristiansund og brant ned 29. april 1940. Noe utstyr ble reddet ut, men mye strøk med.
Kirkelandet kirke 1964 – Bergkrystall i roser
Fra mai 1940 ble Nordlandet kirke, bygd i 1914, byens hovedkirke i mange år framover. Professor Sverre Pedersen, som startet med planleggingen av gjenreisningsbyen i 1940, hadde tegnet et utkast til plassering av ny kirke øverst i Kaibakken, ved Barmannhaugen. Men planlegging av og bygging av ny kirke på Kirkelandet kom til å ta lang tid. Først måtte man sørge for å gjenreise selve byen, som hadde fått en hard medfart under bombingen i 1940. Arkitekt Arne Korsmo ble også en viktig medarbeider under gjenreisningen. Han tegnet et utkast med plassering på den gamle Fengselshaugen, omtrent der Tinghuset ligger i dag. Det ble også tegnet skisse til en kirke på Kirktomta. Roligheten ble også nevnt tidlig i prosessen. Det ble mange meninger og forslag om plasseringen i årene som kom. I 1955 støttet menighetsrådet planene om å plassere den nye kirka i Roligheten. Den 18. oktober 1957 ble den nye tomten formelt godkjent ved en Kongelig resolusjon.
I 1956 ble det satt ned en plankomite med ordfører Worm Eide, driftsassistent Alf Stokke, byggmester Herlof Torske, sogneprest Håkon G. Seim og konsul Jan Backer. De ble enige om en kirkesal med ca. 600 sitteplasser og en menighetssal med 100-150 sitteplasser i tilknytning til kirkesalen. I 1958 ble det utlyst en arkitektkonkurranse med en jury bestående av: Ordfører Worm Eide, prost Haakon G. Seim, byarkitekt Finn Eidvin, arkitekt Einar Myklebust (Lillehammer) og arkitekt Dagfinn Gjerde (Ålesund). De to siste var oppnevnt av N.A.L. (Norske Arkitekters Landsforbund).
Utkast 31 med motto «Bergkrystall i roser» fra arkitekt Odd Østbye ble vedtatt på menighetsmøte 22. oktober 1958 med 240 mot 2 stemmer og godkjent av bystyret etter at finansieringen var i orden. I mars 1960 ble det oppnevnt en byggekomite med følgende: Ordfører Worm Eide (formann), oppmåler Ragnar Warvik, agent Endre Witzøe, kallskapellan Harald Romfo og snekker Arne Langseth. De skulle ha kontakt med utførende arkitekt Odd Østbye og byggmester Harry Mathisen, som vant anbudet på de bygningsmessige arbeidene. Ellers var mange lokale firmaer involvert i byggearbeidet, bl.a. O. Hollingsæther med sterk- og svakstrømsarbeider, Otto Schnell med rørleggerarbeid og Egil Høvik med kobber- og blikkenslagerarbeider.
Arkitekt Odd Østbye sendte inn to forslag til konkurransen. Han hadde gjort ferdig det første forslaget, som var mer et mer vanlig og nøkternt kirkebygg. Da det nærmet seg tre uker for fristen til innleveringen, begynte han å tenke mer på tomten og utformingen av bygget. Odd Østbye hadde i 1957 vært på en studietur i Europa, som hadde gitt ham mange nye tanker. En dag han gikk over Eidsvolls plass, foran Stortinget, så han en hvit due som fløy forbi. Det gav han inspirasjon til å tegne et helt nytt bygg med en moderne arkitektur hvor han spente konstruksjonene over det hele i en vifteform, inntil fjellveggen. Han ble opptatt av å finne et uttrykk i kirkebygget som tok opp i seg det fine parkdraget og havet utenfor Kristiansund. Havets krefter som lå der og som er så enorme. De kreftene, selv om de er et stykke unna, er de kreftene som alle som bor i Kristiansund kjenner. Det som gir kirken den sterkeste virkningen er korveggen, hvor det ble satt inn farget glass. Maleren Gunnar S. Gundersen satte farger på alterveggen, som Odd Østbye tegnet ut. Glasset ble bestilt fra Frankrike i tykt La Dalle-glass. Gundersen sa at alterveggen med glass er et sted hvor man må få det følelsesmessige fram ved å bruke røde nyanser. Østbye gav dette forslaget navnet «Bergkrystall i roser». Forslaget skapte begeistring for juryen i arkitektkonkurransen, som valgte dette for nye Kirkelandet kirke.
Arkitekt Odd Østbye med kormodellen som han og maleren Gunnar S. Gundersen laget. Østbye kalte forslaget til nytt kirkebygg «Bergkrystall i roser».
Søndag 10. desember 1961 la biskop Tore Godal ned grunnsteinen til den nye kirka. Mandag 11. desember begynte hovedentreprenør Harry Mathisen med grunnarbeidene på tomta. I februar 1962 begynte de med støping av pilarer og fundamentmurer. Kjeller, vegger og søyler m.m. ble påbegynt i april, takkonstruksjoner i juni, vegger, takskive i august og utvendige forstøtningsmurer og trapper i september. Råbygget sto ferdig i februar 1963. Da ble de store forskalingene revet. De gikk nå i gang med omfattende innvendige og utvendige arbeider, blant annet å sette inn det fargelagte glasset i nordveggen. Byggingen av orgelet var også en stor oppgave. Det var mye som måtte samordnes for at framdriften av kirkebygget gikk rasjonelt. Inne i kirken hadde Mathisen satt opp en stor kran for å kunne utføre alle arbeidene i det store og høye kirkebygget. Den ble tatt ned og fundamentet sprengt bort før de begynte med gulv og innredning.
Fra byggingen av kirka i november 1962. Dette var et krevende byggeoppdrag som ble meget godt utført av entreprenør Harry Mathisen. (Bilde fra Nordmøre Historielag)
Med kirkens arkitektur var det en krevende oppgave for entreprenøren, men de løste den på en god måte. Harry Mathisen har senere uttalt at han var stolt av sine dyktige fagfolk som gjorde en meget god jobb. Det var også et godt samarbeid mellom arkitekt Odd Østbye og Harry Mathisen.
Fra byggingen. Til venstre ser vi Finn Albertsen med Harry Mathisen til høyre. Litt bak står byggeleder Harald Gjøstøl. Harry Mathisen var i ettertid stolt av dette byggeoppdraget og roste sine dyktige arbeidere. (Bilde fra Kirkelandet kirke)
Våren 1964 kunne byggeledelsen erklære kirken ferdig for innvielse. Den fant sted 24. mai 1964 og ble en merkedag for Kristiansund by og menighet. Dette bygget vil stå som et monument over det arbeid som er utført, sa ordfører Word Eide i sin tale under åpningen. Han påpekte også at byen hadde fått et prektig og uvant kirkebygg i forhold til de andre kirkene i landet. Med sin arkitektur hadde Kristiansund fått Norges første moderne kirke. Den har blitt en attraksjon og står nå på Riksantikvarens liste over verneverdige kirkebygg i Norge. Med åpningen av nye Kirkelandet kirke i 1964 regnes også gjenreisningen av Kristiansund som fullført.
Fra byggingen. (Bilde fra Kirkelandet kirke)
Fra innvielsen av den nye kirken 24. mai 1964. (Nordmørsmusea)
Første brudepar i Kirkelandet kirke. Anne Grethe Paulsen og Ove Kristiansen ble viet av prost Johan Julseth 30. mai 1964. (Bilde fra Kirkelandet kirke)
Nå i jubileumsåret er det utarbeidet og satt opp et skilt som forteller historien til Kirkelandet kirke. Det står ved trappene på oppgangen til kirkebygget. Mange turister besøker det arkitektoniske kirkebygget hvert år. (Foto: Terje Holm)
Les også
Jubileumsutstilling i forbindelse med 60-års-jubileet til Kirkelandet kirke
