Det er mange fra Kristiansund som har et stort hjerte for Sportsklubben Brann. På mandag kommer rødtrøyene til klippfiskbyen. En rekke kristiansundere har spilt for Byen mellom de syv fjell. Det kan nevnes Anders Giske, Tore Strand, Ole Erik Stavrum, Arild Stavrum, Alf Dahl, Jan Erlend Kruse og Geir Soleim. Og vi kan legge til Pat Schanzenbecker som først spilte for Brann, men som kom motsatt vei og ble en CFKér.
Den kristiansunderen som derimot Bergenserne husker best, er Arve Mokkelbost. Han kom som trener for Djurgården, der laget under hans ledelse spilte 104 kamper og bare tapte fire av dem. I første sesong måtte laget vinne med 8 mål mot byrival Varegg for å rykke opp.
- Til pause ledet laget 3-1 på Krohnsminde. Mokkelbost var svært energisk og hadde en enkel taktikk i garderoben før de gikk ut til 2.omgang: Vi spilte ofte 3-2-5 når vi fant det riktig, sier han.
På slutten av kampen stod det 8-1. Da besvimte Mokkelbost. Det endte til slutt 9-1 og det gikk også bra med den særdeles karismatiske treneren. Bergenserne trykket familien Mokkelbost til sitt hjerte og slapp aldri taket. I sine 9 år som enten trener eller klubbdirektør fikk han være med på fire cup-finaler. Han er like høyt elsket i dag som den gang de rykket opp i øverste divisjon og samtidig tok cup-gull.
“Bergenserne e noke for seg”
Brann har rykket opp og ned fra øverste divisjon flere ganger. De har hatt problemer med å etablere en toppidrettskultur. Laget er kjent for å være ”manisk depressiv”. Så snart de har vunnet noen kamper, er byen i fyr og flamme. Da tror alle på gull. Hvis laget taper flere kamper på rad, er det som om all glød er borte. Som Arild Stavrum fortalte på Fotballbadet i Kristiansund for en uke siden:
- Det var ingen elitekultur i Brann. Spillerne virket fornøyde bare de kunne få være med på laget.
Men har du ikke vært på Brann stadion som tilskuer, da har du gått glipp av noe. Her er det en stemning som må oppleves. Når for eksempel Lillestrøm kommer på besøk, starter pipekonserten fra supporterne en time før kamp, ja, en time før kamp. Og kanskje har det sammenheng med at de aldri har vært glad i Ivar Hoff, Lillestrømmingen som en gang trente Brann, fikk sparken - og supporterne la igjen sin brune avføring på Hoffs bil, nærmere bestemt på panseret.
Sist sesong presterte laget å overgå alle spådommer. Under Lars Arne Nilsens ledelse presterte de å kapre sølvmedaljen. Det var nesten for godt til å være sant fordi de hadde nesten det samme laget som såvidt greide å rykke opp i elitedivisjon året i forveien. Patrioismen i Bergen er grenseløs. Her må man være født under de syv fjell for å være ekte bergenser. En trønder har ingen enkel oppgave om han flytter til det som en gang var Norges første hovedstad. For ikke å snakke om en østlending. Det var ikke uten grunn at Bergensbanen først ble ferdig i 1909. Det var 55 år etter den første jernbanen mellom Oslo og Eidsvoll. Bergenserne ville ikke ha noen forbindelse med hovedstaden og selv om Begensbanen ble påbegynt allerede i 1880-årene, nektet de omtrent å fullføre verket. Det var ikke få leserinnlegg som forsøkte å torpedere kontakten mellom landets to største byer.
Historisk sett er Brann kjent for å ha Norges beste tekniker gjennom tidene. Roald Kniksen Jensen var magisk med ballen. Han var den gangs svar på dagens Messi. Laget har selvsagt fostret gode spillere både før og etter det, men Kniksen er blitt et begrep og hvert år deler man ut Kniksen-prisen.
Med seier til KBK: Tre poeng bak Molde
Det som særpreger dagens Brannlag er at de virker mer sultne på suksess enn hva man er vant til fra den kanten. I mandagens kamp mot KBK er det slik at hjemmelaget nesten må ha poeng. Alt annet vil tære på selvtilliten. Når sant skal sies kan det være at KBK har fått tøffe motstandere de første tre kampene. Både Molde og Odd er utpekt som medaljekandidater. Så møter de Brann, som tok sølv i fjor. Man antar likevel at Brann er hakket svakere enn både Molde og Odd. Hvis Brann har litt av det manisk depressive i seg, kan kristiansunderne håpe på at bergenserne allerede er mentalt høyt oppe etter torsdagens utspilling av Strømsgodset. Uansett resultat, dette blir en ny thriller. KBK har noe å hevne fra sist de spilte sammen i 1.divisjon for to år siden. Brann vant 1-0 og sikret dermed opprykk, mens KBK måtte spille enda et år i Obosligaen. Det er to fargeklatter som møtes til dyst.
Det vil forundre meg meget om det ikke blir scoret mål i denne kampen. Ingen av lagene må vinne, men begge bør vinne. Det ene laget for å starte den lange veien mot sikker plass på tabellen, det andre laget bør vinne hvis de har ambisjoner om gull. Ingen skal fortelle meg at ikke bergenserne går for gull. KBK lærte mye av den siste kampen mot Odd. Begge målene kom på juniorfeil. På det første glemte keeperen å ta sats. Som keeper kan man ikke stå stille i feltet når motstanderen er 2 meter høy. På det andre målet glemte man å være først på ballen. Men en siste opplysning som kan være verdt å ta med seg: Hvis KBK slukker Brann, ligger de tre poeng bak Molde.
