Verdens beste sigarer kommer fra Pinar del Rio. I januar var jeg innom den anerkjente Hector Luis da plantingen av et nytt område med sigarer var i gang. Hvis USA åpner dørene for å selge cubanske sigarer, vil det gi en formidabel og påtrengende vekst i inntektene for det fattige landet. Akkurat nå oversvømmes Cuba av amerikanske turister. Systemet er snart ute av kontroll, tror jeg.
Kontrastene i Havanna er enorme. De fleste bor i forfalte bygninger, hvor man skal være glade om man man får varmt vann. Et eldorado for norsk barnevern eller for det norske mattilsynet. Ikke en eneste av de små gaterestuarantene ville overlevd med norske regler. Og alle barn ville blitt hentet uten diskusjon. Men slik lever de på Cuba. Og kanskje er de lykkeligere her enn i en norsk gjennomsnittsfamilie. Nå flommer det over av amerikanske turister i en av verdens fattigste hovedsteder. Hva skjer på Cuba?
De siste 20 årene har jeg besøkt denne magiske øya årlig. Før det hadde jeg bestemt meg for å se mest mulig av verden, men etter halvgått løp så kom jeg til Cuba - og etter det tenkte jeg: Hvorfor reise land og strand når man har funnet sitt lille land? For Cuba er et eldorado for en nysgjerrig turist. Her er fortsatt eldgamle amerikanske biler som Al Capon og Battistas menn har sittet i. Her er de beste sigarene i verden. Her er musikk på hvert et gatehjørne og her er kontrastene til vår vestlige verden. Mens man i Norge må gi bort gull og grønne skoger for at noen skal bli takknemlige, kan man gi bort en dollar eller to til en cubaner og de lyser opp av glede.
Fremfor alt er Cuba det tryggeste stedet en turist kan bevege seg. Som turist er du selve diamanten og blir behandlet deretter. Om du ikke er like dum som et par norske fotballfans som inntok byen for et par dager siden. Begge hadde blitt robbet og de forstod ikke opp ned på noe som helst. Årsaken? Jo, dette er ikke Costa del Sol eller en gresk øy, hvor man drikker seg full og synger: "Så seiler vi på fyllefest igjen". Nei, Cuba fungerer ikke slik. Ikke én gang på mine cirka 20 besøk har jeg opplevd å ha blitt robbet, ikke én gang har jeg opplevd ubehagelige cubanere som vil meg vondt. At de prøver å lure meg innimellom, ja, hvor skjer ikke det i denne delen av verden? Men så har jeg aldri ravet full mens jeg har vært her. I ett hvert land finnes det en kode. En av kodene på Cuba er at man ikke skal drikke seg fra sans og samling. Akkurat som det var noe hemmelighet:-). Heldigvis koster det noen kroner mer å reise hit enn til de populære fyllefestene i syden. Så slipper man de enkleste turistene.
Ove Brun (til høyre på bildet) har bodd her i 20 år. Han er gitarist og kjenner Havanna som sin egen bukselomme. Hver søndag spiller han til dans sammen med sitt cubanske rockeband. En kulturmønstring som trekker fulle hus. Litt upresist, selvsagt er det utendørs:-) : Når nordmenn kommer hit for å feste, da har de misforstått. Her er stedet for kultur, god musikk, dans, sigarer, arkitektur, vakre strender og gode samtaler, sier han.
For tiden bygges det nye hoteller på nesten hvert gatehjørne i Havanna. Prisene på de beste stedene har nesten doblet seg, og nå er det nesten europeiske priser på det meste her. I alle fall hvis man holder seg til de beste og dyreste stedene. 3 til 4 tusen kroner pr. natt må du ut med når det er høysesong. En drink får du fortsatt for en femtilapp, men det er bare ett år siden prisene var det halve. Nå er det lov å eie både egen bil og ha eget hus. Bare ett hus selvsagt. Man skal ikke tjene mer penger enn nødvendig. Foreløpig.
Ikke prøv å forstå Cuba!
Jeg tror ikke cubanerne vet hva de holder på med. Systemet, som vil ha kontroll over alt som skjer, er snart sjanseløst. Hundretusenvis av turister er kravstore. De er godt vant og når de betaler skjorta for å komme hit, for det er dyrt å reise til Cuba, da stiller man også krav. Jeg kan ikke tenke meg at landet er klart for det som nå skjer. Politiet er i hopetall ute i gatene og passer på turistene. Det er fortsatt så godt som forbudt for den vanlige cubaner å snakke med en turist på gata. Da frykter politiet at de reisende skal bli lurt. Lurt til å kjøpe sigarer eller noe annet som kun skal kjøpes i butikkene. Eller de frykter at jentene skal selge seg til turistene. Prostitusjon er forbudt. Det er heller ikke lov for cubanere å reise til hovedstaden. Da må man ha en spesiell godkjenning. Enten må man ha en nær slektning å besøke, eller man kan få opphold ved å studere her på universitetet. Uten slike regler ville Havanna blitt en stor getto. For på landsbygda, utenfor byene, er fattigdommen ekstrem. Mye verre enn hva som formidles i turistbrosjyrer. Elektrisitet og vann er ingen selvfølge hvis man ikke bor i en by. Og mange av dem bor ikke i byer. Jeg er overbevist om at fleste av de 11 millionene er lutfattige. Fattige på penger vel og merke. Rusler man rundt utenfor sentrum av Havanna eller reiser rundt på bygda, som jeg har gjort flere ganger, da opplever man en annen virkelighet enn i Havannas mest populære handlegate, Obispo. Det er først når man rører på seg at man begynner å forstå Cuba. Ove Brun sier at er man her bare for noen uker; ikke prøv å forstå Cuba. Lev og nyt, sier han.
Glad for en soft-is!
På mine reiser har jeg fått besøkt noen fattige familier, og jeg har vanskelig for å forlate dem. Alt er ikke like dyrt på Cuba og man skulle tro at det ikke går med så mye penger når man er her. Men når man ser hvor glade cubanerne blir for å få den minste gave, det kan være en peso eller nesten hva som helst, da er lommeboka mer generøs enn noen gang. F.eks. da jeg spilte fotball med noen ungdommer i går. Da jeg dro ga jeg fra meg ballen i gave. Da var det som at alle av de 12 ungdommene hadde fått verdens beste julegave. Skulle jeg oppleve en liknende reaksjon fra en norsk gjeng med ungdommer, måtte jeg sannsynligvis ha investert i 12 ipader eller noe slikt. Skjønt, det har de jo fra før av. Vel, gleden av å gi bort noe må være undervurdert. Men da spørs det hvem som er mottaker. Nå har det nettopp vært jul og da tror jeg mange har opplevd å ha gitt bort ganske dyre gaver til både barn og ungdommer uten å få så mye som et takk tilbake. Moralen får være at hvis man ikke blir takket for de gavene man gir, får man heller finne andre som trenger gaven 100 ganger mer og som setter pris på den. På et tivoli i Baracoa, Cubas paradis, der hvor Columbus kom i land i 1492, kjøpte jeg en iskrem til en liten jente. Så glad hun ble!
Mister identiteten før du aner det
I hovedstaden er det et mysterium hvordan husene forfaller for hvert år som går. Rengjøringen av gatene noen meter fra hovedgata Prado er en skam. Reiser man derimot ut av Havanna, til hvilken som helst av de andre smellvakre byene: Trinidad, Santa Clara, Cienfuegos osv. er hygienen en helt annen. Her er det rent og pent, og i Trinidad er det så vakkert at man nesten ikke tror det man ser. Havanna bør derfor bare være en base hvor man lander og er noen dager. Deler av Havanna er også pusset opp. I strøket hvor Ove Brun bor, i Vedado, som er ambassadestrøket, er det både vakkert og sobert. For ikke å snakke om Habanna Viejo, Gamlebyen. Den er rehabilitert og er byens turistmagnet.
Etter at det er blitt lov å fly direkte fra USA til Cuba, er Havanna overfylt av turister. Rundt juletider, nyttårshelgen, påsken eller om sommeren, er det kø ved alle populære restauranter. Markedskreftene har gjort sitt inntog og det er kun et tidsspørsmål før Havanna mister sin identitet. Nå er det money talks.
Å samtale med Ove noe timer om Cuba er priceless. Han kan kodene for å få en billig taxi, for å finne de beste sigarer, for å finne det beste av cubansk musikk. Det jeg prøver å si, er at skal du til Cuba: Ta en prat med noen som har vært der før du drar. Da vil du få en bedre reise enn du kan forestille deg. Et russisk ordtak sier: Den som lærer av andres feil, er smart. Den som kun lærer av sine egne, er idiot.
Selvsagt vil jeg svare på mail om du har noe å spørre om. Er du sigarelsker og lurer på en Cubatur, kan det være at jeg organiserer en liten gruppereise til høsten. Med undertegnede som guide.
Hector Luis inspiserer beplantning av nye sigarer utenfor sin egen stuedør i Pinar del Rio.
