Jeg ser at det har vært feiring i det lokale helseforetaket over vedtaket om at fellessykehuset på Hjelset skal bygges koste hva det koste vil. Jeg ser at lederen for Helse Midt som er født og oppvokst i Kristiansund, er den som smiler bredest. Han heiser til og med flagget. Som gammel kristiansunder og nordmørsvenn er jeg fristet til å ta frem et gammelt uttrykk fra «na byn» – det er «Tørk av dæ det flire».
Artikkelen og bildet det siktes, til stod i Tidens Krav for noen dager siden.

«Galskapens vedtak»
Et enormt progandamaskineri er satt inn for å rettferdiggjøre det som vi betrakter som et «galskapens» vedtak. Jeg har tidligere skrevet om Møreaksen - «Galskapens» aske. Et paradoks er at det er de samme personene som nå kjemper for et sykehus på Hjelset, som også jobber så knallhardt for en veiforbindelse som bryter med alt det myndighetene har som agenda om at alle slike gjennomgangsveier skal føres utenom byene – og at man ikke skal lage omveier. De samme myndighetene er opptatt av at offentlige arbeidsplassene som et sykehus representanter, skal lokaliseres til byene for å hindre unødvendig transport. Her jobber altså den Moldebasert gutteklubben «Grei» mot alt det som er av anbefalt politikk i Norge. Forstå det dem som kan.

Tiden vil vise
Jeg håper selvsagt at fornuften vil sige inn over dem som bestemmer i disse sakene. Men etter å ha deltatt i samfunnsdebatten i mer enn 50 år er jeg ikke videre optimist. Det er utrolig hvor mye som «ødes» i dette landet på grunn av at vi har fått inn en politikerklasse som ikke står til regnskap for noe som helst. Jeg lurer også på hvilket ansvar de føler for dem som har stemt dem inn.

Norge taper årlig milliarder av kroner på grunn av at byråkrater og politikere som stilltiende har skrevet seg for alt ansvar, gjør at selv galskapens vedtak blir gjennomført.

Jeg beklager at folkevalgte nordmørspolitikere er blitt forledet til å tro på eventyrhistorier som ligner mest på «Keiserens nye klær».

Håpet er at tiden går – og da håper jeg at «endelige» vedtak kan bli endret. Det har skjedd i Norge før at fornuften vinner frem – og det vil opplagt skje igjen. Inntil så skjer vil jeg jobbe for at Nordmøres viktigste sykehus skal bestå – nemlig sykehuset i Kristiansund.

Jeg er IKKE en «fogderinevrotiker»
Selv om jeg er beskyldt for at jeg enøyet kun jobber for  Nordmøres sak, er jeg oppriktig opptatt av å fortelle at Molde og Romsdal skal få sitt eget sykehus. Det er befolkningsgrunnlag nok både i Romsdal og på Nordmøre til å opprettholde gode lokalsykehus som kan ta hånd om pasienter som har de mest vanlige sykdommer og for dem som rammes av de mest vanlige ulykkene.  Og husk det blir stadig flere eldre både romsdalinger og nordmøringer med de utfordringer helsemessig det betyr. De aller fleste kasus kan behandles på lokale sykehus hvor jeg vet at det jobber mennesker med et stort hjerte.