Flere av de tradisjonelle partiene rystes i sine grunnvoller både på grunn av sexskandaler og av arroganse. Mange velgere føler seg fremmedgjort og glemt. Er det slik at velgerne kun er interessant hver gang det er et valg? I periodene mellom valgene synes det som om politikerne lever i sin egen lille boble.

Underdanige flokkdyr

Jeg vet ikke hva som skjer med folk så snart de blir folkevalgt. Mange av dem er i utgangspunktet selvstendig tenkende mennesker som oppriktig ønsker å representere dem som har valgt dem inn. Men over natten skjer det enorme endringer i måten å tenke og agere på. For den som ikke sitter i toppen i partiapparatet, blir det å følge ordrer fra høyeste hold. Det er liksom man slutter å tenke selv. Man blir underdanige flokkdyr. Man tenker i alle fall ikke på dem som har stemt disse menneskene inn på Storting eller i andre folkevalgte organer.

Det har selvsagt alltid vært maktkamper i de ulike partiene. For øyeblikket er det Arbeiderpartiet som er i medienes søkelys, mye på grunn av Giskesaken. Men det finnes «Gisker» i alle partier. Det finnes noe bak alle dørstokker uansett hvor man befinner seg. Selvsagt må partiene rydde opp i alt som har med maktmisbruk å gjøre – ikke minst i forhold til trakassering.

Når kommer opprøret?

Det finnes opplagt mange fornuftige folkevalgte politikere rundt om. Men når kan disse politikerne komme frem fra de lukkede rom? Når gjør de opprør mot maktarroganse og trakassering i sine respektive partier? Hvorfor skal man legge lokk på saker som ikke tåler dagens lys? Hvordan kan folkevalgte politikere stilltiende godta urett og uvettig oppførsel i årevis?

Det er utviklet et enormt byråkrati i Norge. Ja, selv innenfor partiene er det bygd opp et stort byråkrati. I dag er det langt flere informasjonsmennesker i Norge enn det er journalister. Disse informasjonsmenneskene er ofte ledelsen forlengende arm for å sikre ensretting og lydighet. Hvor lenge skal en enslig folkevalgt politiker finne seg i å bli overkjørt i sak etter sak? Hvorfor skal de folkevalgte politikerne tvinges til å stemme mot sin overbevisning og mot det folket som har valgt vedkommende inn på f eks. Stortinget? Er det rart at vi opplever politikerforakt.

Noe vil skje

Det har skjedd enorme endringer i vårt samfunn i løpet av den siste generasjonen. Men det synes som om mange partier har problemer med å følge med i timen. Faren er nå overhengende for at det kan skje mye dramatisk i enkelte partier om man ikke evner å tilpasse seg en ny tid. Skal partier overleve må man i det minste begynne å lytte til hva velgerne, hva «grasrota» mener.

Nå synes Arbeiderpartiet å oppleve en av sine største «prøvelser» i forhold til Giske-saken. Det er utrolig viktig at det blir satt en sluttstrek i denne saken slik at partiet igjen kan jobbe med politiske saker. Men skal partiet igjen bidra til styringen i dette landet må man gjenskape troen på hvem partiet jobber for - og det må vel være for de som stemmer på partiet. Glemmer partiene folket og velgerne sine er man fortapt. Alle må ta sine velgere på alvor.