Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
27 november 2018 15:05
Del på Facebook
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mer fisk og grønnsaker til middag, anbefaler helsemyndighetene. Men nordmenn gjør nesten stikk motsatt, viser en ny kostholdsrapport fra Helsedirektoratet. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Forbruket av fisk falt med hele 10 prosent fra 2016 til 2017. Helsedirektør Bjørn Guldvog er overrasket – og bekymret.

td6433e2Helsedirektør Bjørn Guldvog ser mer enn gjerne at fisk av alle slag serveres til middag i norske hjem. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix– En nedgang på 10 prosent fra ett år til et annet er overraskende. Det er mye god helse i fisk, sier Guldvog til NTB.

Tirsdag la Helsedirektoratet fram sin årlige rapport «Utviklingen i norsk kosthold». Den slår fast at et usunt kosthold er en av de største risikofaktorene for sykdom og tidlig død.

Sju kilo mindre

Rapporten viser blant annet at nordmenn nå spiser nesten sju kilo mindre fisk i året enn for ti år siden. Det er særlig blant de yngre at fiskeinntaket er urovekkende lavt.

td5f12aaDet er fortsatt mange svakheter i det norske kostholdet, som for mye kjøtt og salt, framholdt divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet da hun tirsdag presenterte nye tall om kostholdet i Norge. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix– Utviklingen vi ser, er ugunstig med tanke på helsen, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet. De anbefaler fisk til middag to til tre ganger i uken.

– Det å bytte én eller to kjøttmiddager i uken med fisk, vil gi store effekter for helsa, påpeker Granlund.

I dag spiser en 4-åring dobbelt så mye kjøtt som fisk, og forskjellene i inntaket øker med alderen.

Tror ikke på fiskefrykt

At fet fisk kan inneholde miljøgifter som dioksiner har lenge vært kjent. Så sent som i forrige uke advarte EUs mattrygghetsorgan (EFSA) mot å spise for mye fet fisk. Men Guldvog tror ikke det er frykt som hindrer nordmenn i å sette fisk på middagsbordet.

– Den store diskusjonen om miljøgifter har kommet i etterkant av de store endringene vi har sett. Og slike gifter finnes jo ikke bare i fisk, men også i kjøtt og meieriprodukter, påpeker han.

Hva nedgangen skyldes, har ikke helsemyndighetene noe godt svar på.

– Det er litt uforståelig. Næringen har jo lagt seg i selen og prøvd å gjøre fisk lettere tilgjengelig og enklere å lage, sier Guldvog.

Helsedirektoratet skal nå i gang med å vurdere faren for miljøgifter opp mot fiskens helsegevinster.

Mindre grønt og mindre sukker

Rapporten viser også en kraftig nedgang i bruken av matpoteter, mens forbruket av grønnsaker falt med 4 prosent fra 2016 til 2017.

Samtidig er det flere 15-åringer enn før som spiser grønt hver dag. Blant guttene er det 14 prosent flere som spiser grønnsaker hver dag enn i 2014, mens det samme er tilfelle for 17 prosent av jentene.

15-åringene drikker også mindre sukkerholdig brus og leskedrikk og spiser mindre godteri enn i 2014. Veldig positivt, mener Helsedirektoratet

– Det er grunn til å berømme 15-åringene. De går foran, sier helsedirektøren.

Sukkerinntaket ser ut til å ha flatet ut og ligger nå på rundt 14 kilo per nordmann i året. Tallene er imidlertid basert på forsyningsstatistikk og salgstall i Norge, der grensehandelen ikke er tatt med. En klar svakhet, mener direktør Ingvill Størksen i Virke dagligvare.

– Jeg frykter at nedgangen i sukkerforbruk ikke er reell, sier hun.

Svakheter

Mens fiskeinntaket daler, står forbruket av kjøtt og kjøttprodukter nærmest på stedet hvil, også det stikk i strid med kostholdsrådene. Det norske kostholdet lider fortsatt av store svakheter, mener helsemyndighetene.

– Vi anbefaler å redusere inntaket av særlig rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, sier Guldvog.

Også forbruket av salt holder seg høyt.

– Det er et betydelig høyere inntak enn anbefalt, sier Granlund. Ett av målene til Helsedirektoratet er å redusere saltbruken med 20 prosent innen 2021.

Et annet mål i den nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold er å øke forbruket av frukt og grønt, grove kornvarer og fisk med 20 prosent.

(©NTB)

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 16 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje Sundsbø""Mener du at motstanden mot Møreaksen skyldes at Stortinget ikke følger opp prosjektene i NTP? Om man kjemper mot bevilgninger ...
Terje Sundsbø 17 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrMotstanden mot Møreaksen spriker i alle retninger. Frp og SV har totalt ulike grunner, og har ingen felles plattform for ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøHusk at inngangen var fergefri E39, oppfatta som ein skulle slippe ferge over Romsdalsjorden, og andre fergestrekningar frå Kristiansand til ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrIngen har betvilt at uten Møreaksen så er fergeavløsning til Otrøya og Gossen et fylkeskommunalt ansvar. Men det ingen av ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøKorrekt.Uten Møreaksen vil eventuell frgeavkøysing bli eit fylkeskommunalt ansvar.Og, ein fylkeskommune uten økonomisk ryggrad til å gjennomføre dette etter den ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrNei, hovedargumentet for Møreaksen er ikke fergefritt til Otrøya og Gossen. I dette innlegget fra Rasmussen viser han til at ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse