Til tross for KrFs inntreden i regjeringen og økt barnetrygd varsler statsminister Erna Solberg (H) at antallet fattige barn i Norge vil øke de neste årene.
Antall barn som vokser opp i en lavinntektsfamilie i Norge, har blitt tredoblet siden 2001, fra 3 prosent til dagens 10 prosent. Dette tilsvarer over 100.000 barn, ifølge Redd Barna.
– Sannsynligvis kommer antallet kommer til å gå opp. Det skyldes den store flyktningstrømmen i 2015 og 2016. De har nå gått gjennom introduksjonsprogrammet. En del av dem kommer ut i arbeid, men en del av dem trenger lengre kvalifisering og vil bli mer synlige i statistikken, sier Solberg.
– Det går ikke an for noen regjering i dag å love at det i statistikken vil bli færre, konstaterer hun.
Les også: SV: – Solberg bortforklarer om barnefattigdom
Solberg snakket med NTB etter å ha spist hjemmelaget fiskesuppe med reker, laks og lyr hos Blå Kors-satsingen Barnas stasjon i Kristiansand fredag. Stasjonen fikk i fjor 33 millioner kroner fra den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom.
«Tidenes plattform»
Ved bordet hadde statsministeren selskap av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og flere brukere av lavterskeltilbudet for sårbare familier som sliter med rus eller psykiske vansker.
– Vi som ivrer for ideell sektor, har fått tidenes regjeringsplattform, slår generalsekretær Jan Elverum i Blå Kors fast.
Hos Blå Kors i Kristiansand jobber allerede 40 lønnede ansatte og like mange frivillige med et tilbud som omfatter alt fra chattekanal for barn og unge og ferier for vanskeligstilte, til familiesamtaler og foreldreveiledning.
For Ropstad står kampen for å hjelpe fattige barn aller øverst på dagsordenen.
– Må antallet fattige barn ned innen 2021 for at du skal være fornøyd med satsingen?
– Vi har hele tiden en ambisjon om å bekjempe barnefattigdom. Men det viktigste virkemiddelet er at folk kommer ut i arbeid, sier Ropstad.
Ingen garantier
Statsråden har ingen garantier å komme med når det gjelder hvor mange færre fattige barn det vil bli med KrF i regjering.
– Når målet er relativt, vil alltid grensen forskyve seg, sier han.
– Det som står i plattformen om å øke barnetrygden med 7.000 kroner, vil være spesielt viktig for de foreldrene som har lavinntekt. En ting er målet og antallet, men vel så viktig er det å gjøre noe for dem som er i den gruppen, sier Ropstad.
Både Solberg og Ropstad understreker hvor viktig det er å bidra til at barn og unge blir integrert og fullfører skolegang, for å hindre at de blir fanget i fattigdomsfeller og «arver» fattigdom.
Advarer mot «tabloid» debatt
Begrepet «vedvarende lavinntekt», som brukes som et mål på fattigdom, refererer til familier med en samlet inntekt som over tid har vært lavere enn 60 prosent av gjennomsnittlig medianinntekt i befolkningen.
Solberg advarer derfor mot en «tabloid» debatt om barnefattigdommen.
– Vi må snakke om hva som virker og hjelper, og hva som er problemet. Halvparten av dem vi definerer som fattige, sier selv at de ikke er fattige. De har kanskje boligkostnader som er lave, eller de har valgt at bare én i familien jobber.
– Er det måten vi måler dette på som er feil da?
– Dette er det internasjonale statistiske målet. Men vi må ikke overfokusere på det istedenfor å spørre hva vi skal gjøre.
Dårlige levekår begrenser barns muligheter til å lykkes på skolen, ha et sunt kosthold, et godt bomiljø og få tilstrekkelig familiestøtte. Barn fra lavinntektsfamilier har større risiko for helseproblemer og deltar i mindre grad på aktiviteter etter skolen, ifølge Redd Barna.
(©NTB)
