Regjeringen trekker oljefondet ut av selskaper som bare driver med leting og produksjon av olje og gass – til applaus og bifall fra opposisjonen.

– Det er historisk at regjeringen nå vil trekke oljefondet ut av fossil energi. SV har jobbet for dette i mange år, både på grunn av klimaendringene og den økonomiske risikoen ved å investere i olje, sier finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski i SV til NTB.

Sjelden eller aldri har regjeringen høstet så unisone og gode tilbakemeldinger fra opposisjonen som den gjør etter at finansminister Siv Jensens (Frp) kunngjøring om at Statens pensjonsfond utland skal ut av oppstrømsselskaper – selskaper som kun driver med leting og produksjon av olje og gass

– Målet er å gjøre vår samlede formue mindre sårbar for et varig fall i oljeprisen. Da er det mer treffsikkert å selge selskapene som kun driver med leting og produksjon av olje og gass, enn å gå helt ut av en bredt sammensatt energisektor, sier Jensen i en pressemelding.

134 selskaper, 70 milliarder

Hun påpeker at det er energiselskaper som ikke har fornybar energi som hovedvirksomhet, som etter alt å dømme vil stå for nesten hele fornybarveksten de neste ti årene. Det betyr at eksempelvis store tradisjonelle oljeselskaper blir værende i fondets portefølje, hvis de har en viss andel av virksomheten innen fornybar energi.

Rundt 6 prosent av oljefondets aksjebeholdning er i olje og gass-sektoren og har en samlet verdi på rundt 320 milliarder kroner. Men uttrekket gjelder ikke selskaper som også har virksomhet knyttet til for eksempel fornybar energi.

Til sammen 134 selskaper kan bli omfattet av beslutningen. De hadde en markedsverdi på rundt 70 milliarder kroner ved starten av året, ifølge stortingsmeldingen.

Viktig signal

Venstre har vært avgjørende for at regjeringen ble enige om beslutningen, mener partiledelsen.

Selv om Siv Jensen fastslår at beslutningen utelukkende har en finansiell begrunnelse, mener klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) beslutningen likevel er den viktigste klimapolitiske beslutningen regjeringen har kommet til enighet om.

– Det er et tydelig signal til verden om at vi skal over i en fornybar framtid, og at vi ikke lenger har vilje til å investere i de rene lete- og produksjonsselskapene. Det er med på å redusere Norges risiko for oljeavhengighet, men det er bare en del av det. Det andre er det vi sier til verden, sier han.

Opposisjonen positiv

Selv Miljøpartiet De Grønne roser regjeringen for ikke å «gamble med våre pensjonspenger».

– Det er fantastisk at finansministeren endelig innrømmer at det er finansiell usikkerhet knyttet til olje og gass. Dette er et stort gjennombrudd for MDG som foreslo å trekke oljefondet ut av alle fossile investeringer allerede i 2014, sier nasjonal talsperson Arild Hermstad.

Arbeiderpartiet er noe mer avdempet i sin respons, og benytter muligheten til å komme med et stikk til regjeringen.

– Så oljeavhengig denne regjeringen har gjort norsk økonomi, er dette et fornuftig grep for å dempe pensjonsfondets eksponering mot svingninger i oljeprisen, sier stortingsrepresentant Svein Roald Hansen.

Sprer risiko

Finansdepartementet ber samtidig Norges Bank om å gjennomgå sitt arbeid med klimarisiko, med kritisk blikk på enkeltselskapene som gir størst bidrag til klimarisikoen i fondet. Klimarisiko vil «kunne ha betydning for flere av selskapene fondet er investert i», skriver departementet.

Nyheten om regjeringens beslutning skapte umiddelbart reaksjoner i markedet, og kan ha bidratt til å akselerere kursfallet i flere tunge oljeaksjer. Ved børsslutt var BP ned 3,25 prosent. Equinor-aksjen var ned 2,37 prosent.

Prisen på et fat nordsjøolje (Brent Spot) var fredag ettermiddag ned over 2 prosent.