Storm i lange tider
Det er storm når statsråden lander i Kristiansund 26. september 2018. Tre år, ni måneder og tjueto dager etter å ha vedtatt å legge ned sykehuset i Kristiansund til fordel for nytt sykehus i Molde. Tre år, ni måneder og tolv dager etter sykehusdemonstrasjonen i Kristiansund som samlet 10 000 mennesker på Kongens plass, da tidligere høyreordfører Knut Engdahl proklamerte at statsråden ikke behøvde å sjekke værmeldingen fremover.
– Det er varslet storm i lange tider fremover, tordnet den tidligere ordføreren i sin appell til de fremmøtte.
Akkurat denne dagen i september 2018 spilte i alle fall været på lag med innbyggerne i nordmørsbyen. Det var ikke så mye annet som hadde spilt på lag med dem de siste årene. Men været understreket i alle fall innbyggernes følelser for statsråden. Været var i grunnen generelt et godt bilde på situasjonen på nordmørskysten. Gang på gang dukket solen frem bak skyene, ga befolkningen et ørlite håp om bedre vær, litt varme i kroppen og tro på fremtiden. Men det varte aldri lenge før det igjen blåste opp og solen forsvant bak skydekket. Slik føltes etterhvert utviklingen i området også. Hver gang et eller annet så ut til å gå riktig vei, så forsvant solen bak skyene igjen i en ny kollektiv fortvilelse over politiske prioriteringer som tilgodeså andre på bekostning av befolkningen på nordmørskysten. Han husket den religiøse gamle tanten som stadig siterte bibelen når hun følte behov for å kommentere tilstanden i den verdslige verden.
– For den som har alt skal gis alt, men den som intet har skal intet gis, og dertil skal alt tas ifra ham.
Han hadde fulgt statsråden nøye de siste årene. Ventet på riktig anledning. Lagt planer. Forberedt seg. Forkastet planer. Og begynt på nytt igjen. Denne dagen så ut som den perfekte dagen for yndlingsplanen. Den planen han hadde lagt igjen og igjen. Finpusset og forkastet og tatt frem igjen gang på gang.
Planen gikk i korthet ut på å etterlate statsråden i hjelpeløs tilstand på en veiløs og ubebodd holme bare utstyrt med en nesten utladet mobiltelefon. Problemet var selvsagt ikke å etterlate statsråden på egnet sted, det var mange slike egnede steder å velge i. Men å klare å få statsråden med seg til et slikt sted krevde nitid planlegging. Nå hadde han hatt god tid på seg til å planlegge. Tre år, ni måneder og tjueto dager. Den største svakheten med planen var selvsagt at det ikke var mulig å styre været. Mye av planen baserte seg på at det skulle være vanskelig å få tak i hjelp på grunn av uvær. Nå så det ut til at forutsetningene var til stede. Statsråden var på vei til Kristiansund, og det var meldt stiv kuling. Så lenge flyet med statsråden landet lå alt godt til rette. Det var ikke uvanlig med kansellerte landinger. Men det var ikke været som skulle vise seg å bli den største hindringen for å få realisert den nøye uttenkte planen, som ikke bare innebar frihetsberøvelse av en statsråd, men også å etterlate denne i hjelpeløs tilstand på en veiløs og ubebodd holme bare utstyrt med en nesten utladet mobiltelefon.
Han hadde fulgt nyhetsbildet med argusøyne i en årrekke. Det var ingenting som ble omtalt i de lokale mediene uten at han fikk det med seg, og han fikk dessuten med seg det meste som ble omtalt i nasjonale medier. Resten av tiden han brukte foran en eller annen skjerm med åpen nettleser gikk med til å følge diskusjoner i kommentarfelt og på diskusjonssider for politikk, religion og konspirasjonsteorier.
Men fra det ble kjent at statsråden skulle komme hadde han kuttet ut all annen informasjon og konsentrert seg fullt og helt om statsrådsbesøket. Når skulle han komme, hvilke steder skulle han besøke, når og hvordan skulle han komme seg fra sted til sted. Samtidig måtte han bruke en god del tid på å forberede seg, så han måtte logge av fra det virtuelle livet og holde seg oppdatert bare på det aller mest nødvendige.
For første gang på tre år og ni måneder hadde han hatt så mye å gjøre at han ikke hadde hatt tid til å holde seg oppdatert i mediene. Han hadde selvsagt fulgt nøye med på statsrådens bevegelser. Men alt annet hadde han lagt til side. Både redigerte og sosiale media fikk en pause nå. Han hadde viktigere ting å tenke på. Om få dager ville han selv prege nyhetsbildet. Eller rettere, han ville være den ukjente årsaken til hendelsene som skulle prege nyhetsbildet.
Fortsettelse følger i morgen. Ny del publiseres kl. 12:00
