På en fersk meningsmåling mister Venstre tre av fire velgere. Dersom dette hadde vært valgresultatet, hadde partiet ikke fått noen inn på Stortinget.
Venstre raser ned 2,4 prosentpoeng får en oppslutning på 1,9 prosent på den siste målingen Respons Analyse har utført på vegne av VG i mai.
– Vi har ikke målt Venstre så lavt noen gang tidligere. Det er oppsiktsvekkende, sier Idar Eidset i Respons Analyse. Selskapet har utført målinger for VG siden 2005.
Bare én av fire velgere som stemte på Venstre i 2017, svarer at de vil stemme på Venstre nå.
– Dette er et nivå vi slett ikke er fornøyde med. Vi har lagt bak oss en tid hvor andre saker har tatt oppmerksomheten bort fra politikken, det har nok påvirket en del Venstre-velgere, sier parlamentarisk leder Terje Breivik i Venstre.
Sist gang Venstre var uten representasjon på Stortinget var i perioden 1985–1993.
Dersom målingen hadde vært valgresultatet, ville de borgerlige partiene fått 70 mandater, mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt til sammen ville ha fått 91 mandater.
KrF havner så vidt over sperregrensen, med en oppslutning på 4,1 prosent.
Fremskrittspartiet går mest fram på målingen og får en oppslutning på 13 prosent, 2,9 prosentpoeng mer enn på forrige måling. Mest tilbake går Senterpartiet, som ender med en oppslutning på 12,5 prosent (minus 3,1 prosentpoeng).
For de øvrige partiene er oppslutningen som følger (endring i parentes): Arbeiderpartiet: 28,2 (+2,6), Høyre: 21,6 (-0,8), SV: 8,4 (+0,8), MDG: 4,4 (+0,5), KrF: 4,1 (+1,1), Rødt: 3,9 (-0,8).
Feilmarginen er på mellom 2 og 3 prosentpoeng.
(©NTB)
