Det er valg, og du tror du stemmer på et bestemt partiprogram. Men etter valget kommer forhandlingene der alt kan skje.

De politiske hestehandlene, som gjør at partier kan finne på å støtte noe helt annet enn de sa før valget, foregår både lokalt og nasjonalt. Her har vi sett på noen av de mest kjente hestehandlene fra rikspolitikken.

– Politikk består av å gi og ta. Et demokrati som det norske, der vi har mange partier, fungerer ikke uten kompromisser. Ingen har hatt rent flertall på Stortinget siden 1961, sier Hege Ulstein, kommentator i Dagsavisen.

– Jeg får mitt, du får ditt. Det er slik politikken med mindretallspartier fungerer, sier Jan Arild Snoen, kommentator i nettavisen Minerva.

Dagens regjering er et eksempel på en koalisjon der det er mye å forhandle om, med fire partier som har svært forskjellige hjertesaker. Snoen trekker fram at KrF krevde økt barnetrygd for å gå inn i dagens regjering.

– KrF hadde aldri fått det gjennom uten å være i regjering. Ap er imot, Frp er imot, Høyre er imot, sier Snoen.

For at regjeringen skulle få bred nok politisk støtte, måtte de tre andre partiene gi etter for KrFs krav.

Den politiske hestehandelen er et middel for å samle støtte både til saker og regjeringer, slik at partiene får gjennomføringskraft. Noen ganger er avtalen smidig, andre ganger kan den få uforutsette bivirkninger.

– Det er lett å bære en tung bør når den er samlet, men verre å bære staur hvis de begynner å sprike, sa Per Borten da han gikk av som statsminister i 1971.

KrF inn i regjering

Da Erna Solberg ville ha KrF inn i regjeringen, høsten 2018, la de abortloven på bordet og antydet at de kunne fjerne paragraf 2C.

– Dette ble gjort for å blidgjøre den «blå» siden i KrF, sier Hege Ulstein.

– Saken møtte sterke reaksjoner også innad i Høyre. De behandlet dette på Landsmøtet i 2013, og stemte da ned et forslag om at paragraf 2C skulle fjernes.

Hestehandelen førte til at den blå siden i KrF vant avstemningen på det ekstraordinære landsmøtet 2. november. Kjell Ingolf Ropstad tok over som leder av KrF, og Knut Arild Hareide gikk av.

– Abortsaken med KrF er et eksempel på en sak som nesten ingen støtter, men likevel får gjennomslag, eller i dette tilfellet delvis gjennomslag. Her var KrF helt alene. Det ble en svært upopulær hestehandel, sier Snoen.

Barnehageforliket i 2003

SV var ikke fornøyd med barnehagedekningen, og mente at Bondevik II-regjeringen ikke bygget raskt nok. SV ville også innføre en makspris. Det var lange køer og høye priser.

– SV ønsket å presse regjeringen, og foretok en overraskende manøver med å søke støtte hos Frp, sier Ulstein.

Dette gjorde at de fikk flertall i Stortinget, fordi Ap etter hvert ble med på forliket.

– Men for å få med Frp, måtte SV godta likebehandling av private og offentlige barnehager. Etter hvert har kommersiell drift fått et solid fotfeste.

Asylbarna i 2015

Her ønsket Venstre å gi amnesti til unge asylsøkere som var sendt ut av Norge på feilaktig grunnlag.

– De fikk til et forlik med Frp ved å godta en rekke innstramninger i asyl- og innvandringspolitikken. Venstre fikk en engangsgevinst ved at noen av asylbarna fikk bli, mens Frp fikk gjennomslag for mer varige innstramminger, sier Ulstein.

Sjøfart

– Rederiforbundet og Sjømannsforbundet har begge avtaler som er gunstige for dem, så å si uten skatt. Høyre støtter Rederiforbundet, mens Ap tradisjonelt sett er på Sjømannsforbundet side, sier Snoen.

Dette førte blant annet til at det ble en avtale om minimal skatt fra rederiene i 1996, mot at de skulle registrere skipene i Norge. Fra 2018 ble skipsfartsinntekter opptjent under rederiskatteordningen, skattefrie. I tillegg har sjøfolk i utenriksfart den såkalte nettolønnsordningen, som betyr at de betaler lite, eller ingen, skatt.

– Dette er avtaler som få snakker om, men som er forhandlet fram slik at de er ekstremt gode for både Rederiforbundet og Sjømannsforbundet, mens de i praksis snylter på Norge.

Snoen sier Rederiforbundet gjerne har ansatt unge folk fra partisystemene, som senere går tilbake i politikken.

Mongstad

– Dette er trolig den dyreste hestehandelen i norsk historie, sier Ulstein.

Bakgrunnen var at AP ville bygge et gasskraftverk på Mongstad, mens SV var sterkt imot på grunn av klimagassutslippene.

Partiene ble i 2006 enig om at kraftverket kunne bygges med et fullskala renseanlegg, som daværende statsminister Jens Stoltenberg kalte «Norges svar på månelandingen». SV ville ha rensing fra dag én, men måtte gi seg og godta CO2-fangst og lagring først fra 2014. Etter flere utsettelser, først til 2016 og deretter til 2020, samt kostnadssprekker, ble renseprosjektet skrinlagt i 2013. Gasskraftverket ble helt stengt i 2017. Da var prislappen oppe i 25 milliarder. Anlegget hadde da sluppet ut 250.000 til 300.000 tonn CO₂ årlig.

– I sin biografi sier Kristin Halvorsen at hun og Åslaug Haga ble kastet ut av kontoret til Jens Stoltenberg da de forhandlet om Mongstad. Det var svært steile kanter mellom AP på den ene siden og SV og Senterpartiet på den andre. I ettertid kan man kanskje si at SV vant, siden anlegget nå er stengt ned. Men det har kostet Norge utrolig mye penger, sier Ulstein.

Er hestehandel et problem?

Signe Bock Segaard, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, sier at politikk handler om kompromisser, og at velgerne godtar avtaler hvis de ser at partiet får noe igjen for avtalen – slik at partene er på like fot.

– Handler det om helt konkrete ting, som skole eller vei, eller penger for den saks skyld, er det enklest. Da vil det være mindre sjanse for at velgeren føler seg lurt.

Segaard sier problemer kan oppstå hvis hestehandelen dreier seg om grunnleggende verdier.

– Som med abortsaken. Hvis folk tenker «kan det være riktig at mitt parti kompromisser på dette?", kan det gå utover troverdigheten til partiene, for ikke å si politikerne.

Uspiselige avtaler

Hege Ulstein, kommentator i Dagsavisen, trekker fram tre punkter som ofte gjør en politisk hestehandel uspiselig:

1. Hestehandelen går på tvers av politiske prinsipper. Det er alltid mye enklere hvis det bare handler om penger.
2. Man forhandler til seg makt og posisjoner mot å gi etter på politiske saker, istedenfor å bytte politikk mot politikk.
3. Kontroversielle saker som er svært marginale, og som bare et veldig lite mindretall støtter, får gjennomslag mot ønskene til et svært stort flertall.

Hestehandel

Betegnelsen «hestehandel» brukes i dag ofte negativt. Den har sitt opphav i tidligere tiders handel med hester, der partene kunne være påvirket av alkohol, og både kjøper og selger i ettertid kunne føle seg svindlet.

I dag er betegnelsen mest brukt om politiske kompromisser eller «bytteavtaler» som blir inngått i siste liten, før et lovforslag blir vedtatt, og uten at partene er klar over konsekvensene av et kompromissvedtak.

Kilde: Jusleksikon.no